flyndre

Kroppen er flattrykt fra siden; øynene finnes på én side (øyesiden), som er farget og alltid vender opp når fisken svømmer eller hviler på bunnen. Undersiden (blindsiden) er som regel lys. Rygg- og gattfinnene er lange og har bare myke stråler, og bryst- og bukfinnene er som regel små. Voksne flyndrefisker mangler svømmeblære.

De fleste artene har øynene på høyre side, de er høyrevendte.

Eggene og larvene er pelagiske. Før larvene bunnslår seg, altså blir en hovedsakelig bunnlevende fisk, har de svømmeblære. Etter klekking er larvene symmetriske, slik som larvene til de fleste fisker. Litt etter litt vandrer det ene øyet over på den blivende oversiden, og larven søker seg mot bunnen, mest i strandregionen.

Flyndrefisker finnes i alle hav unntatt Sørishavet, og vi kjenner cirka 570 arter. I norske farvann er det 16 arter fordelt på 16 slekter og fire familier: flyndrefamilien, tunger, varer og tungevarer. De to førstnevnte familiene er høyrevendte; de to sistnevnte venstrevendte.

Blant flyndrefiskene har vi noen svært gode og ettertraktede matfisker.

Det har vært stor usikkerhet omkring hvor flyndrene skal plasseres systematisk. I Eschmeyer's Catalog of Fishes, som ansees som den mest oppdatert kilde på fiskenes systematikk, plasseres alle familiene av flyndrer innen orden Carangiformes. I Artsdatabanken er fortsatt flyndrene plassert i en egen orden (pr august 2021). I Store norske leksikon velger vi å følge den mest oppdaterte systematikken, og avviker derfor fra den som brukes av Artsdatabanken.

• strålefinnefisk
• rødspette
• piggvar
• kveite
• blåkveite

• Eschmeyer's Catalog of Fishes