frakt i luften av alt unntatt passasjerer med tilhørende bagasje. Utviklingen av store, langtrekkende transportfly under den annen verdenskrig la grunnlaget for moderne flyfrakt, og mulighetene ble demonstrert bl.a. gjennom luftbroen til Vest-Berlin i 1948–49, da omtrent 2 mill. tonn forsyninger ble fløyet til den isolerte byen.
I midten av 1990-årene ble frakt medført i lasterommene på store, vanlige passasjerfly, i såkalte combi-fly (passasjerfly der større eller mindre deler av kabinen benyttes til frakt), i passasjerfly helt ombygd til fraktformål eller i spesielle versjoner levert fra fabrikken for flyfrakt. Sivile utgaver av militære transportfly kan forekomme, og for stor spesialfrakt kan det være påkrevd å omkonstruere eksisterende flytyper. Spesialfraktfly vil ofte ha lasteåpninger i nesen eller halen, mens vanlige fraktfly kan ha store sidedører. Paller og containere benyttes i utstrakt grad.
Behovet for flyfrakt er økende, og ventes å ville stige til ca. 7,3 % per år de neste 20 år, dvs. ca. 1,5 % mer enn den forventede økning i passasjertrafikken. Utviklingen vil bety at verdens flåte av rene fraktfly kommer til å øke fra 1220 i 1996 til 2260 i 2015. I denne økningen vil andelen av store fly som Boeing 747, Boeing 767, DC-10, MD-11 og Airbus A340 stige 18 % til omkring 30 %. Likevel kommer, store, vanlige passasjerfly fortsatt til å stå for ca. 60 % av verdens flyfrakt.
Flyfrakten i SAS besørges av et heleid datterselskap, SAS Cargo Group, som i 2003 fløy 1,01 mill., tonn, en økning på 9 % i forhold til året før. Omsetningen var 2,9 milliarder svenske kroner, omkring 5 % av konsernets samlede omsetning. SAS Cargo Group hadde 1255 ansatte i 2003.