Florigen er et blomstringssignal hos plantene. Hos mange planter er blomstringen avhengig av flere fotoperioder med riktig dag- og nattlengde. Det er bladene som registrerer dag- og nattlengden, mens blomstringen skjer i apikalmeristemer, vekstpunkter, på stengel og grener. Det er derfor nødvendig at et signal (stimulus) transporteres fra bladet til meristemet.
Den armensk-russiske botanikeren Michail K. Chailakhyan (1902–1991) foreslo i 1936 at det måtte finnes et florigen i planter som gir blomstring. Teorien om florigen passet de sovjetrussiske myndighetene dårlig, men Chailakhyan nektet å gi opp på teorien. En rekke podingsforsøk ved å flytte deler av en plante som hadde fått fotoperioder med dag- og nattlengde som ga blomstring over på ikke-induserte planter indikerte at det må finnes et slikt stoff som blir overført fra bladene til skuddspissen. Det er bladene som mottar signalet om daglengden via fytokrom og kryptokrom, og florigen overfører dette signalet til det vegetative meristem i skuddspissen som deretter omdannes til et blomstringsmeristem. Studier av blomstring hos langdagsplanten vårskrinneblom har vist at florligen er et protein.
Det fotoperiodiske signalet i blomstringen i samvirke ved en biologisk klokke og cirkadiske rytmer lager et budbringer-RNA (mRNA) som koder for proteinet og transkripsjonsfaktoren CONSTANS (CO). CO-proteinet som er stabilt i lysperioden starter transkripsjonen av genet blomstringlokus T (FLOWERING LOCUS T) som blir oversatt til et FT-protein (FLOWERING LOCUS T). FT-proteinet blir fraktet i silvevet (floemet) opp til skuddmeristemet hvor det samvirker med andre proteiner i blomstringsinduksjonen, blant annet SOC1, LFY (LEAFY), FD, AP1 (APETALA 1) og 14-3-3-proteiner. Tidligere trodde man at florigen måtte være plantehormonet gibberellin som kan gi blomstring hos langdagsplanter, og det finnes en alternativ signalvei fra gibberellin via SOC1.
Hos ris som er en kortdagsplante er florigen proteinet Hd3a (Heading date 3a) kodet av et ortologt gen Hd3a.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.