Stripet_flimmermark
Stripet flimmermark (Prosteceraeus vittatus) er blant artene i klassen flimmerorm som er å finne i Norge. Denne blir opptil 5 cm lang, og finnes både langs kysten og i fjordene.
Stripet_flimmermark
Av /Shutterstock.

Flimmerormer er en klasse i rekken flatormer. Flimmerormer betraktes som stamformen for de andre klassene av flatormer, som for det meste er parasitter.

Faktaboks

Også kjent som
flimmermarker, flimmermakkar
Vitenskapelig navn
Turbellaria

Det er en tallrik dyregruppe med arter som ofte lever en skjult tilværelse. De fleste lever i havet, men det finnes også mange arter i ferskvann og i fuktig jord. De er følsomme for uttørring.

De fleste flimmerormer er rovdyr som lever av andre små dyr. Noen spiser også alger og detritus.

Bygning

Flimmerormenes generelle anatomi og bygning er i samsvar med bygning hos andre flatormer, se flatormer. Her nevnes noen mer spesielle bygningstrekk for flimmerormene.

Kropp

De er vanligvis ganske små, 2–20 millimeter lange, men mange marine arter er mye større. En stor art som lever i Baikalsjøen blir 50 centimeter lang.

Flimmerormenes kropp er ofte flat, og kan være bladformet. Dette er viktig fordi de mangler respirasjonsorganer og blodkarsystem. De er derfor avhengig av diffusjon gjennom huden. Mindre arter kan være runde i tverrsnitt.

Hud

Huden er dannet av epitelceller. Navnet flimmerormer skyldes at cellene på undersiden av kroppen er tett besatt med flimmerhår. Med dem kan dyrene gli fremover på underlaget. Samtidig skilles det ut slim, som minsker friksjonen. Større arter har også muskler, som gir dem bølgende bevegelser.

Hode og tarm

Mange arter har et tydelig avsatt hode med to sorte øyne. Munnen sitter midt på undersiden. Tarmen fyller mye av dyret, og er ofte delt i tre greiner, som ender blindt. Rester fra tarmen tømmes ut gjennom munnen.

Nervesystemet er relativt enkelt, og består av et nett eller noen langsgående nervetråder. Hos de mest avanserte artene finnes en konsentrasjon av nerveceller i hodet.

Kjønnsorganer

Hos flimmerormer finnes både hunnlige og hannlige kjønnsorganer i samme individ. De er derfor hermafroditter. De hannlige organene har komplisert oppbygning. Under paring legger to og to dyr seg sammen, og penis fra den ene trenger inn i den andres hunnlige åpning, eller direkte gjennom huden. Eggene omgis ofte av en beskyttende kapsel når de kommer ut. De utvikles til miniatyrindivider av arten.

Flimmerormene er kjent for sin store regenerasjonsevne. Hvis en flimmerorm deles i flere biter, kan hver vokse ut til en ny orm. Dette gjelder arter i orden planarier (Tricladia). I den forbindelse har flimmerormer vært av stor interesse som forskningsobjekt. Hvis ormen deles i to kan det vokse ut et nytt hode av bakdelen og en ny bakkropp av den forreste delen.

Forekomst og utbredelse

Det er kjent cirka 6000 arter av flimmerormer på verdensbasis. De fleste av dem er marine, og lever vanligvis på bunnen i havet. I tropene finnes mange fargerike arter på korallrev. Flimmerorner deles i tolv ordener, hvorav Acoela og Polycladida omfatter marine arter, mens Rhabdocoela og Tricladia omfatter arter i sjø, ferskvann og jord.

Forekomst i Norge

I Norge er det registret 202 arter, og de fleste av dem er fra havområdene. Stripet flimmermark, Prosteceraeus vittatus, blir 5 centimeter lang, og kjennes på mørke striper på en gul kropp. Den finnes både langs kysten og i fjordene.

I ferskvann finnes 12 arter i Norge. De fleste av dem tilhører orden Tricladida. Dendrocoelum lacteum, som blir 20 millimeter lang, er vanlig i ferskvann og forurenset vann over hele landet. Den har en lett synlig, forgreinet tarm. Dugesia gonocephala er en art som er vanlig i ferskvann i Sør-Norge.

På grunn av flimmerormenes bløte kroppsbygning er de ikke funnet som fossiler.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hågvar, E. B. Det zoologiske mangfold. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo (2010).
  • Køie, M. og Kristiansen, A. Havets dyr og planter. 351 sider. NKS Forlaget, Oslo (2000).
  • Lokki, J. (red.) Virvelløse dyr. Dyr i verdens natur. 309 sider. (Oversatt til norsk av Lauritz Sømme). Bertmark Norge (2003).
  • Pechenik, J. A. Biology of the invertebrates. 7th Edition. 606 sider. McGraw-Hill, International Edition (2015).
  • Totland, G. K. og Steigen, A. L. Dyreriket – en zoolopgisk reise. Universitetsforlaget (2016).

Faktaboks

flimmerormer
Turbellaria
Artsdatabanken-ID
576
GBIF-ID
341

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg