Flimmerhår er en kort, hårlignende struktur på overflaten av enkelte encellede organismer, eller på den frie overflaten av visse epitelceller. De er i livlig bevegelse og tjener til å bevege cellen og/eller væsker og partikler på dens overflate. De fleste flimmerhår kan bli opptil ti mikrometer lange.
flimmerhår
Flimmerhår. Øverst: Flimmerepitel med innskutte slimproduserende begerceller fra luftrør hos pattedyr. Flimmerhårenes samordnede bevegelser, som får slimet til å spres utover, kommer til syne i form av bølger på epiteloverflaten. – Nederst: En enkel rad med flimmerhår (cilier). Bevegelsen er vanligvis så hurtig at mønsteret vanskelig kan oppfattes av øyet.
Flimmerhår. Til venstre: Kragecelle med svingtråd fra svamp. – I midten: Frittsvømmende celle med flagell. Bølgebevegelsen langs flagellen resulterer i at cellen forflyttes i motsatt retning. – Til høyre: Flammecelle fra flimmerorm. Slike celler har vanligvis flaskeform, med en bunt cilier innerst i hulrommet. Man antar at de sørger for utskilling av avfallsprodukter.
Typer
Cilier
Cilier er forholdsvis korte, jevntykke og jevnlange flimmerhår, som i stort antall dekker den frie celleoverflaten. De har ofte koordinert bevegelse, hvor de slår rytmisk og kraftig i en bestemt retning og bøyer seg elastisk tilbake i utgangsposisjonen.
Cilier er karakteristiske for de encellede flimmerdyrene, og de forekommer også hos alle flercellede dyr (unntatt leddyr og rundormer), oftest i form av flimmerepitel. Hos mange larveformer i havet og hos flimmerormer (Turbellaria) fungerer de som bevegelsesorgan. Hos pattedyr er slimhinnene i luftveiene dekket av flimmerepitel der ciliene slår mot svelget så slim og partikler transporteres den riktige veien. Flimmerepitelet i egglederne hos pattedyr leder eggcellen fra eggstokk til livmor.
Flageller
Flimmerhår som opptrer fåtallig eller enkeltvis, og som er lange i forhold til cellens størrelse, kalles ofte svingtråder eller piskehår (flageller, undulipodier). Bevegelsen fremtrer som serier av bølger som løper langs med håret eller foregår i spiralbane. Hos flagellatene er flagellen(e) festet forrest, på siden eller i bakenden av cellene i forhold til bevegelsesretningen. Flageller med stive sidehår har evnen til å trekke cellen gjennom vannet, mens glatte flageller vil skyve cellen foran seg.
Et eksempel på en glatt flagell er selvbevegelige kjønnsceller som sædceller (spermier). I flercellede dyr er flageller relativt sjeldne og forekommer overveiende hos virvelløse dyr, for eksempel i tarmceller hos hydroider og i krageceller hos svamp.
Oppbygning
Mikroanatomisk består flageller og cilier hos de fleste eukaryote cellene av to sentrale mikrotubuli omgitt av ni perifere par av mikrotubuli. Disse knyttes sammen med proteinstrukturer som sørger for flagellens bevegelse. De sentrale mikrotubuliene stanser ved celleoverflaten, mens de perifere (mikrotubuliene) fortsetter inn i cellen hvor de danner et basallegeme som kan være forbundet til andre organeller i cellen ved submikroskopiske «røtter». Ytterst er flagellen i tillegg omgitt av en flagellmembran.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.