en stemmerettsordning som gir personer med bestemte kjennetegn mer enn én stemme ved valg, f.eks. ved at vedkommende kunne stemme i flere kretser. Ordningen ble praktisert i England, Belgia og Sverige. I England har den røtter tilbake til 1603. «Filosofkongen» Jakob 1 gav kandidater fra visse universiteter rett til å stemme på en universitetsrepresentant (også). Ordningen med flerstemmerett i England ble i 1918 begrenset slik at de aktuelle velgere bare hadde to stemmer; i 1948 ble ordningen helt opphevet. I Belgia varte ordningen med flerstemmerett (basert på inntekt og utdannelse) 1893–1917. Ordningen reflekterte – i likhet med mange andre formelle former for ulikhet i politisk deltagelse før full demokratisk likhet ble oppnådd – de mektigste gruppers syn om at bare de burde ha stemmerett som hadde den fornødne kompetanse og ansvarsfølelse (f.eks. som følge av standstilhørighet, embetsbesittelse, inntekt el.l.).