flernasjonalt foretak

De flernasjonale foretakene kan være bygd opp vertikalt eller horisontalt. I de vertikale er det fra et moderselskap i hjemlandet opprettet selskaper i utlandet for råvareforsyning eller for salg av ferdigvarer. Eksempler på det er de amerikanske oljeselskapenes petroleumsutvinning i Midtøsten og salg av bensin og andre raffinerte produkter i for eksempel Vest-Europa.

De horisontalt oppbygde foretakene produserer stort sett de samme produktene i egne anlegg i mange land.

I vertikale foretak og i horisontale foretak som gjennomfører en viss produktspesialisering, vil det oppstå interne leveranser innen det flernasjonale foretaket. Det har vært hevdet at foretakene kan sette prisene for disse leveransene mer eller mindre etter egne interesser (engelsk transfer pricing), og derved betale skatt i det landet der satsene er lavest.

Når et foretak etablerer datterselskaper i andre land, skyldes det som regel at landet enten har verdifulle råvarer eller et kjøpekraftig marked som kan skaffe morselskapet god avsetning. Plantasjer og gruver er et eksempel på det første. Ofte spiller også billig arbeidskraft en rolle.

Markedene er avgjørende for de internasjonale oljeselskapene som er virksomme i land verden over. Egen produksjon i et land er i mange tilfeller et alternativ til eksport til landet. Jo høyere tollsatser og andre handelshindringer er, desto større oppfordring har et foretak til å etablere seg i vedkommende land fremfor å eksportere til det.

Det har reist seg en opinion mot de flernasjonale selskapene fordi enkelte har blandet seg inn i et lands indre politikk, for eksempel det amerikanske ITT i Chile under Salvador Allende.

I 1990-årene ser man oftere den motsatte kritikken, nemlig at selskapene holder seg til et rent forretningsmessig forhold og ikke tar opp for eksempel brudd på menneskerettighetene i land hvor de er representert.

Enkelte foretak, gjerne gruveselskap og oljeselskap, blir også anklaget for å utsuge råvarelandene.

På den annen side kan det anføres at de flernasjonale foretakene har stor teknisk kunnskap og at deres virksomhet derfor kan være verdifull som ledd i en utviklingspolitikk.

Flere utviklingsland har gjennomført nasjonalisering av utenlandskeide foretak, og selskapene har vært tilbakeholdne med å etablere virksomhet der risikoen for nasjonalisering må ansees å være stor.

De flernasjonale foretakene er blitt studert av forskere innen økonomi og statsvitenskap, av nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner. FNs økonomiske og sosiale råd opprettet i 1974 en egen kommisjon for disse selskaper, med representanter for 48 medlemsland.

Kommisjonen ligger fra 1994 under UNCTAD, FNs konferanse for handel og utvikling, og skal blant annet styrke utviklingslandenes stilling vis-à-vis de flernasjonale selskapene.

De flernasjonale foretakene kan føres tilbake til 1700-tallets handelskompanier, men de første industriforetakene med virksomhet i flere land ble etablert i 1880-årene. Singer Sewing Machines Co. er et av de første eksempler.

De flernasjonale foretakene vokste meget raskt etter andre verdenskrig, særlig i Vest-Europa med amerikanske etableringer da valutaforholdene var normalisert etter krigen, og etter at det med EF var skapt et stort, kjøpekraftig marked.

Produksjonen i de flernasjonale foretakene vokste raskere enn verdensproduksjonen, og internasjonaliseringen av handel og næringsliv har ført til at de flernasjonale foretakene får kontroll over en stadig større del av verdensøkonomien.

• næringsliv