Flekkmarihånd har vært oppfattet som en art med systematisk navn Dactylorhiza maculata, men nå er det vanlig å oppfatte flekkmarihånd og den nærtstående skogmarihånd som to underarter. Arten gis da navnet bleikmarihånd på norsk, mens de to underartene beholder sine norske navn.
Det norske artsnavnet henspiller på flekkene på plantenes blader og er trolig først og fremst en oversettelse av det systematiske artsepitetet, maculata, av latin «med flekker». Dette er den arten som har gitt opphav til slektsnavnet, marihånd, og alle leker og historier. Det folkelige navnet har nok ikke trengt å legge til flekk-motivet for å skille denne arten fra lignende arter.
Siden denne arten er så utbredt, og det knyttes så mange forestillinger til den, særlig på grunn av de to jordknollene, har arten fått mange ulike navn. Mari i slektsnavnet er naturligvis Jomfru Maria, og flere steder har arten hett Jomfru Maria hånd eller lignende. I sitt omfattende innsamlingsarbeide over norske folkelige plantenavn dokumenterer Ove Arbo Høeg en rekke navn på arten. I tillegg til Den hellige jomfru har både Vårherre og djevelen inngått. Således er både vårherres hånd, herrens hånd og jesuhånd, samt gammelerikklo, djevelens klør og styggemannshand registrert. En annen gruppe av navn har sammenligna knollene med jur; kujurgras, kujur, geitjur. Høeg viser også til sammenkoblinger som jomfrumariakujura og jomfrumarias geitjur.
Arten og de to knollene har gitt opphav til en rekke oppfatninger og barneleker. Ett eksempel på dette er en lek der de to knollene ble lagt i vann. Den lyse synker og den brune, innskrumpa flyter. Dette ble tolka på ulikt vis, men vanligst var visst at den flytende ble identifisert med Adam og den synkende med Eva «fordi hun hadde syndet mest». Noen steder var imidlertid tolkinga omvendt. Noen steder ble knollene brukt som jur på konglekuer.
Marihånd har også vært tillagt legende og magiske evner. I en kjent regle som finnes i mange varianter inngår marihånd: «Marihånd og viervånd og lindelauv dæ go'e, dæ sko du gjeve kyri di fe ho sko mokke frou» (fra Høeg). I tillegg til å gi mye melk skulle de samme plantene også hjelpe mot sykdom hos buskapen. Marihånd ble også tilskrevet ulike magiske evner, som å gjøre noen forelska i en om plantene ble plassert under hodeputer. De ble også sagt å være et afrodisiakum.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.