Belgia, språkstrid

Den belgiske språkstriden kan til tider bli heftig. Bildet viser flamlendere som demonstrerer for sitt språk nederlandsk i Antwerpen i 1967.

Av /KF-arkiv ※.
Flamske løver
Det flamske flagget (høyre) og det såkalte svarte kampflagget (venstre) som er blitt brukt av deler av den flamske bevegelsen.
Flamske løver
Av .

Flamske bevegelse er en fellesbetegnelse for organisasjoner og politiske grupper i den belgiske regionen Flandern. Disse gruppene arbeider for språklig, kulturell og sosial likestilling for de nederlandsktalende flamlenderne i Belgia; og spenner fra arbeid for språklig likestilling til større autonomi eller løsrivelse fra Belgia.

Faktaboks

Etymologi
nederlandsk De Vlaamse beweging

Da Sør-Nederlandene i napoleonstiden var innlemmet i Frankrike (1794–1814), trengte fransk språk inn i de høyere klasser i de flamske byene, særlig i Brussel. I perioden 1815–30, da Nederlandene igjen var forent i ett rike, fikk nederlandsk en naturlig posisjon i det offentlige liv.

Ved delingen av landet og opprettelsen av staten Belgia i 1830 ble fransk det eneste offisielle språket i landet, fordi den økonomiske og sosiale eliten var franskspråklig, og stemmeretten var betinget av formue og inntekt over et visst nivå. Flamlenderne, som utgjorde flertallet av befolkningen, hadde offisielt sett ikke noe eget språk, de snakket en dialekt som ble kalt flamand 'flamsk'.

Kamp for kulturell og språklig likestilling

Jan Frans Willems
Kampen for kulturell og språklig likestilling begynte blant de flamske intellektuelle under ledelse av filologen Jan Frans Willems.
Jan Frans Willems
Av .
Opptøyer i Leuven 18. januar 1968
Kamp mellom flamske studenter og lokalpolitiet i Leuven i 1968. I 1963 ble de bestemt at Universitetet i Leuven fortsatt skulle være tospråklig. Dette førte i 1968 til et omfattende studentopprør i Leuven som tvang myndighetene til å skille ut den franske universitetsavdelingen og opprette et eget universitet på vallonsk område. Hendelsene resulterte også i at alle de store politiske partiene ble delt i to, og tanken om en føderativ statsforfatning i Belgia fikk fornyet aktualitet.
Opptøyer i Leuven 18. januar 1968
Av /Nationaal Archief, Haag.

Kampen for kulturell og språklig likestilling begynte blant de flamske intellektuelle under ledelse av filologen Jan Frans Willems. I løpet av 1800-tallet oppnådde man etter hvert en viss bruk av nederlandsk i administrasjon og rettsvesen. Den formelle likestillingen mellom fransk og nederlandsk kom i 1898.

På 1900-tallet begynte kampen for at universitetet i Gent skulle bli et rent nederlandskspråklig universitet, noe som skjedde i 1930. Nederlandsk språk fikk ytterligere styrket sin stilling i 1938, og i 1963 ble loven som gjorde den flamske delen av Belgia til et rent nederlandskspråklig område, vedtatt.

Det medførte blant annet at alle franske skoler måtte gå over til nederlandsk, dersom de ville beholde den offentlige støtten. Det eneste unntaket var universitetet i Leuven, som fortsatt skulle være tospråklig. Dette førte i 1968 til et omfattende studentopprør i Leuven som tvang myndighetene til å skille ut den franske universitetsavdelingen og opprette et eget universitet på vallonsk område. Hendelsene resulterte også i at alle de store politiske partiene ble delt i to, og tanken om en føderativ statsforfatning i Belgia fikk fornyet aktualitet.

Forbundsstat fra 1993

I årene som fulgte, førte forhandlinger mellom flamlenderne og de franskspråklige vallonerne til opprettelsen av forbundsstaten Belgia i 1993, hvor den flamske delstaten har utstrakt selvstyre. Dermed kan det sies at den flamske bevegelsen har nådd sitt mål. Radikale grupper har likevel en uavhengig flamsk stat som mål, eventuelt gjenforening med Nederland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg