et av de unionelle spørsmål som satte sinnene sterkest i bevegelse i slutten av 1870-årene. Bjørnstjerne Bjørnson var ivrigste talsmann for et flagg uten unionsmerke, mens særlig sjøfolkene var motstandere. Et forslag fra Berner ble forkastet i Odelstinget 1879. Venstre tok senere opp forslaget på sitt program, og Stortinget vedtok det rene flagg 1893 og 1896, men Oscar 2 nektet sanksjon. Forslaget ble vedtatt for tredje gang i uforandret form 1898, og kunngjort 15. desember som lov uten Kongens sanksjon i henhold til Grunnlovens § 79. Den 15. november 1899 ble det rene flagg første gang heist på stortingsbygningens flaggstang. Se også Norge (flagg).