Flagellanter i Tournai
Flagellanter framstilt i et bokmaleri fra senmiddelalderen.
Flagellanter i Tournai
Av .

Flagellanter var en religiøs bevegelse på 1200–1300-tallet. Bevegelsens følgere pisket seg til blods for å gjøre bot, og betraktet dette som en form for Jesu etterfølgelse i lidelse.

Faktaboks

Uttale
flagellˈanter
Etymologi
av latin ‘svepebrødre’

Etter hvert som bevegelsen grep om seg, dro store tog av flagellanter fra by til by mens de sang botssalmer. I spissen gikk prester med kors og faner, derpå menn og kvinner som pisket seg selv til blodet rant. Når de nærmet seg en by, lød kirkeklokkene. Ofte samlet de seg i kirkene, hvor det av og til ble lest opp et «himmelbrev», som gikk ut på at Gud ville straffe Jorden, men at man kunne formilde hans vrede ved å gå i tog mens man pisker seg (svepetog) i 33,5 dager til minne om de antall år Jesus Kristus vandret på Jorden.

Flagellanter forekom første gang i Italia i 1260 etter at en pest hadde fremkalt en sterk botsstemning. Især etter svartedauden (1347–1348) bredte bevegelsen seg i Italia, Frankrike og Tyskland, og i mindre grad i England og Danmark. Pave Clemens 6 (1342–1352) forbød den, men først etter at Konstanz-konsilet forbød den, døde bevegelsen hen.

Lignende fenomener forekommer fremdeles i enkelte eldre katolske misjonsområder, særlig i forbindelse med langfredags-feiringen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg