fugleart i måkefamilien. En av våre minste måker. Vekt 300–480 g. Gråblå rygg og vinger, ellers hvit, nebb og ben gulgrønne. Ruger kolonivis langs hele kysten. Har siden 1915–20 blitt vanlig som røver i morelltrærne langs sørlandskysten, men i åkrene gjør de antagelig mer nytte enn skade ved å ta skadelige insekter og mark. I økende grad har de opptrådt i innlandet i hele Norge siden 1925–30 og hekker nå en mengde steder ved ferskvann. Spredte par hekket på Hardangervidda og i Jotunheimen også på 1800-tallet. Normalt hekker de på bakken, men hekking i trær og på hustak er godt kjent i Nord-Norge og hist og her i Sør-Norge.
De 3–5 eggene, oftest 3, legges fra tidlig mai i Sør-Norge til midt i juni i Nord-Norge. Eggene ruges av begge foreldrefuglene i 23–28 dager, og ungene forlater reiret når det siste egget er klekt. Ungene mates og passes på av foreldrene til de blir flygedyktige 4–5 uker gamle. En liten del av bestanden overvintrer langs kysten av Vestlandet, men de fleste trekker over til kystområdene i Danmark, Skottland og ved den Engelske kanal. Fiskemåken har overført bendelorm og andre parasitter til ferskvannsfisk i mange vann. Det er klokt å grave ned all innmat etter rensing av fisk hvis fiskemåker har tilhold ved vannet.
Jakt i Norge
Jakt på fiskemåke er tillatt i hele landet fra 21. august til siste dag i februar. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, er jaktstart 10. september.