Firfisler er en familie av reptiler i ordenen skjellreptiler, Squamata. Familien er utbredt i Europa, Asia og Afrika, og man kjenner til 366 arter i familien (per 2022), fordelt på 45 slekter.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Lacertidae

Beskrivelse

Firfislene er relativt små, slanke øgler med lang hale, rund i tverrsnitt. Den største arten, Gallotia stehlini, kan bli 80 centimeter lang og lever på Gran Canaria. For de andre medlemmer av familien er en totallengde på cirka 20 centimeter vanlig. Kroppen er dekket av små skjell, som er litt større på hodet. Beina er forholdsvis korte med lange tær. Mange arter er fargerike, og det er gjerne forskjell på farger og mønster mellom hannen og hunnen.

Levevis

Firfislene finnes gjerne i lysåpne skoger og områder med mye busker og kratt. En del arter har også tilhold i ørkener. Føden består i hovedsak av insekter og andre småkryp, men noen arter spiser også frø og annet plantemateriale.

Firfislene legger egg, men det finnes tre arter som føder levende unger. En av disse er nordfirfisla Zootoca vivipara, den eneste firfisla som er påvist i Norge. Noen få arter formerer seg ved partenogenese («jomfrufødsel»). Ett eksempel er Darevskia unisexualis, som finnes i Armenia, Georgia og Tyrkia. Man antar at denne partenogene arten har oppstått etter en krysning mellom en hann av D. valentino og en hunlig D. raddei nairensis.

Den afrikanske slekten Holaspis lever i trær, og de er i stand til å glidefly inntil 30 meter. Tilpasninger for glideflukt er flat kropp og hale, lav kroppsvekt, sammensmeltede fingre, og et beinsystem som er lett med mange luftfylte rom.

Firfislene kan selvamputere halen for å distrahere en angriper. Det vil vokse ut en ny hale, men denne er kortere og kan ikke amputeres på nytt.

Europeiske arter

Madeiramurfirfisle
Madeiramurfirfisle (Teira dugesi) fotografert i Funchal, Madeira.
Madeiramurfirfisle
Lisens: CC BY NC SA 3.0

De mest kjente slektene i Europa er Lacerta med 10 arter og Podarcis med 26 arter. Andre slekter med flere europeiske representanter er Algyroides og Eremias.

I Norge finnes det bare én art med sikkerhet, nemlig nordfirfisle, også kalt skogfirfisle eller bergfirfisle, Zootoca vivipara. Den er utbredt over det meste av landet og er den øglen som har nordligst utbredelse i verden. Maksimallengden kan bli opptil 18 cm, der halen utgjør over halvparten. Ryggsiden varierer i nyanser av brunt, og buken er gulhvit- oransje med svarte prikker og flekker, mest påfallende hos hannen. Nordfirfisla føder levende unger i motsetning til det store flertall av sine eggleggende familiemedlemmer.

I Danmark og sørlige deler av Sverige finnes dessuten sandfirfisle, Lacerta agilis, som kan bli inntil 22,5 centimeter lang og legger egg som de fleste andre firfisler. I Sverige er den utbredt helt opp til norskegrensen i Østfold, så det er ikke utenkelig at det kan foreligge hittil uoppdagede forekomster på norsk side av grensen.

Smaragdfirfislen, Lacerta viridis, som kan bli inntil 30-40 centimeter lang, er kjent i Sør-Europa, sør for Alpene, på Balkan, sørvest i Frankrike og lengst nord på den Iberiske halvøy. Den blir også kalt europeisk grønn firfisle

Murfirfislene, Podarcis, er en artsrik slekt med 26 anerkjente arter, særlig i Middelhavsområdet. De ligner sterkt på slekten Lacerta. Man ser dem ofte i steinmurer, også i urbane områder. De mest kjente artene er den 20–25 centimeter lange murfirfislen, Podarcis muralis, som i likhet med italiamurfirfisle, Podacris siculus, også har blitt innført til Nord-Amerika.

Perlefirfisle, Timon lepidus, i Portugal, Spania og Sør-Frankrike er en av Europas største firfisler, med en totallengde på inntil 60 centimeter (unntaksvis inntil 90 centimeter, hvorav 2/3 hale).

Symbolikk

I egyptisk og gresk symbolikk stod firfisla for hell og lykke og guddommelig visdom, mens den i kristendommen representerte det onde.

Navnet

Navnet firfisle er en sammensetning av tallet fire og en avledning av fot.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

firfisler
Lacertidae
Artsdatabanken-ID
1588
GBIF-ID
5201

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg