om verbalform som er bøyd i tempus (tid) og modus, i mange språk også i person. Motsatt: infinitt.
finitt – grammatikk
- Uttale
- finˈitt
- Etymologi
- av lat. 'avsluttet'
om verbalform som er bøyd i tempus (tid) og modus, i mange språk også i person. Motsatt: infinitt.