fingertare (foto)

Fingertare med hefteorgan, stilk og lamina. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Fingertare - Laminaria digitata

Fingertaren (Laminaria digitata) er en flerårig (4-6 år) brunalge som er godt tilpasset de kalde forholdene i Nord-Atlanteren. Bildet er tatt i Salten, i området rundt Bodø i Nordland fylke.

Fingertare er en flerårig, stor brunalge som er godt kjent i Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Laminaria digitata
Beskrevet av
(Hudson) J.V.Lamouroux
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Denne makroalgen kan lett forveksles med den nært beslektede søsterarten stortare (Laminaria hyperborea). De læraktige, grove bladene til fingertaren er imidlertid dypt innskåret, og ser derfor ut som store fingre. Dette kjennetegnet gjenspeiles både i det norske og det vitenskapelige artsnavnet digitata.

Form

Fingertaren er kileformet i overgangssonen mellom stilk og blad, det som kalles lamina. Den korte stilken er flat og oval, noe som gjør taren fleksibel i bølgene. Siden stilken har en glatt overflate, er den lite utsatt for påvekst av andre organismer.

Ved hjelp av det forgrenede festeorganet, hapteret, er fingertaren godt festet til fjell eller annet hardt underlag. Stilken (stipes) er lang, glatt, lett bøyelig og noe flattrykt ved overgangen til den bladaktige delen (lamina), som er oppsplittet i fingeraktige fliker.

Fingertares utseende avhenger også av miljøforholdene på voksestedet. På sterkt utsatte steder, eller i sund med sterk strøm, blir plantene lange og slanke, og med tallrike (10–12) «bladfingre» som er innskåret ned til bunnen av bladet. På beskyttede steder blir stilken kort og den bladaktige delen bred, bladene mindre og med kortere fingre.

Stilken til fingertare er flerårig og har en form for årringer, og den bladaktige delen fornyes hvert år.

Om vinteren transporteres de to karbohydratene mannitol og laminarin til vekstsonen, det såkalte meristemet, i den nedre delen av bladet, nær stilken. Derfra vokser det nye bladet utover gjennom vekstperioden (fra vinter til sommer). De to karbohydratene brukes som energikilde. Om sommeren og høsten dannes nye karbohydrater ved hjelp av fotosyntesen. Disse lagres i bladet for kommende vekstperiode.

Over tid kan fingertaren bli 2–4 meter lang.

Utbredelse

Fingertar er godt tilpasset de kalde forholdene i Nord-Atlanteren. I nord forekommer taren i arktisk Canada, på Grønland, Svalbard samt Novaja Semlja og i Kvitsjøen i Russland. Brunalgen finnes også sørover til Connecticut i USA og Nord-Frankrike, og langs kysten av Island, Irland og Storbritannia.

I Norge forekommer fingertare langs hele kysten fra Skagerrak til Finnmark. Den er vanlig omkring lavvannslinjen langs hele kysten. Her koloniserer makroalgen den øvre delen av sjøsonen, gjerne i utsatte kystområder, hvor den kan danne tareskog. I klart vann kan algen forekomme ned til 20 meters dyp. Den klarer seg dårlig der vannstanden er svært lav.

Økonomisk utnyttelse

Tidligere ble fingertaren skåret for hånd, og benyttet som råstoff for fremstilling av alginat. For tiden benyttes ikke fingertare i Norge, nå er det mest stortare som benyttes til dette. I Bretagne i Frankrike ble det så sent som i 2005 høstet 75 000 tonn fingertare for produksjon av alginat til kosmetikk.

I både Frankrike og Irland utnyttes taren som sjø-grønnsak, ikke minst fordi den er rik på enkelte mineraler og sporstoffer, slik som kalium og kalsium.

Historisk bruk

Tradisjonelt ble fingertaren brukt som gjødsel. På 1700- og 1800-tallet ble alkaliene fra tangbrenning utnyttet i produksjonen av såpe og glass. Senere har asken også blitt benyttet til å produsere jod, siden fingertaren har høyt et høyt jodinnhold, opptil fem prosent av tørrstoffet.

Dialektnavn på fingertare er silketare, stróktare, tongeltare og langtare.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

fingertare
Laminaria digitata
Artsdatabanken-ID
107233
GBIF-ID
5422479

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg