Global produksjon av fiken, 1961-2021

1961 1572296
1962 1539143
1963 1530193
1964 1597659
1965 1506049
1966 1269547
1967 1236798
1968 1242882
1969 1190766
1970 1173936
1971 1153694
1972 1050334
1973 958040
1974 1000552
1975 1027001
1976 976656
1977 889991
1978 860717
1979 934222
1980 928805
1981 961590
1982 938925
1983 985327
1984 959221
1985 1018362
1986 1089094
1987 1050224
1988 1026840
1989 982412
1990 1080549
1991 1015528.66
1992 1077047.1
1993 1043819.93
1994 1062749.7
1995 1116953.29
1996 1056463.57
1997 1039923.02
1998 1061051.49
1999 1102048.15
2000 997044.49
2001 927503.99
2002 1027594.41
2003 993106.11
2004 1015397.24
2005 1090790.81
2006 1181996.94
2007 1022165.86
2008 1055223.2
2009 1142611.73
2010 1065430.51
2011 1066508.2
2012 1057050.8
2013 1132330.27
2014 1150513.57
2015 1169130.23
2016 1077869.56
2017 1175233.76
2018 1239903.11
2019 1325280.96
2020 1396889.19
2021 1348254.74
Kilde: FAOSTAT

Fiken

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fiken er en frukt og et tre i fikenslekten i morbærfamilien. Fikentreet ble dyrket fra omkring 4000 år fvt. i Midtøsten og er trolig et av de første kultiverte frukttrærne. Det har stor økonomisk betydning, og dyrkes nå i alle områder med egnet klima.

Faktaboks

Etymologi
norrønt fika, fra latin, med -en fra nedertysk flertall vigen
Vitenskapelig navn
Ficus carica
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
1,3 millioner tonn (2021)

Fikenfrukten er dråpeformet, med lysegrønt eller rødblått, seigt skall. Fruktkjøttet smaker søtt og litt syrlig, og er saftig, mykt og fylt av små, spiselige frø.

Beskrivelse

Fiken (Ficus carica)
Ekte fiken (Ficus carica)

Ekte fiken er et løvfellende tre eller en busk som blir fra én til tolv meter høyt. Det får med alderen tykk stamme og kan få lange, nedliggende grener. Blomstene er små og uanselige og kler innsiden av en hul, kulerund eller eggformet blomsterstand som er åpen i toppen. Etter pollinering og modning vil hele blomsterstanden danne en fiken.

En fiken er derfor en slags sammensatt frukt som kalles fruktstandsfrukt. Ekte fiken er funksjonelt særbu (diøcisk), det vil si at noen trær fungerer som hunntrær og produserer frø, mens andre fungerer som hanntrær og produserer pollen. Blomsterstandene på hunntrær inneholder hunnblomster med lang griffel. Blomsterstandene på hanntrær inneholder hannblomster samt hunnblomster med kort griffel. Funksjonen blir forklart i avsnittet om pollinering under. Les også mer om blomsterstandens oppbygning og funksjon i artikkelen fiken – planteslekt.

Utbredelse

Den naturlige utbredelsen til ekte fiken er trolig det østlige middelhavsområdet og videre østover til Pakistan og det nordvestlige India. Med menneskets hjelp spredte arten seg allerede i antikken til det meste av middelhavsområdet hvor det fortsatt finnes ville bestander med hann- og hunntrær.

Pollinering

Ekte fiken har, i likhet med alle andre fikenarter, sin egen art av ørsmå fikenveps (Agaonidae) som pollinerer blomstene. Hos ekte fiken heter arten Blastophaga psenes. Ekte fiken og Blastophaga psenes er gjensidig avhengig av hverandre. Fikenvepsen formerer seg ved å legge egg og utvikle galler i hunnblomstene, men fikenvepsen tilhører en annen familie og overfamilie enn gallveps.

Pollineringen foregår ved at én eller noen få hunnveps klemmer seg inn gjennom åpningen øverst i blomsterstanden (den umodne fikenen). Spesielle tilpasninger i åpningen og hos fikenvepsen, gjør at kun fikenvepsen klarer å komme inn, og i et passende antall. Etter hvert vil åpningen tettes av melkesaft fra planten og hindre at for mange kommer inn. Fikenvepsen kommer flygende fra den fikenen hvor hun er født, og har med seg pollen fra denne. I denne fikenen er hun også blitt befruktet av hannveps, og hun er derfor gravid og klar til å legge egg når hun har klemt seg inn i blomsterstanden. Hun pollinerer hunnblomstene som på dette tidspunktet er modne for pollinering. Hun forsøker også å legge egg i hunnblomstene.

Dersom hun har kommet inn i blomsterstanden til et hunntre, vil alle hunnblomstene ha lang griffel, og i disse klarer hun ikke å legge egg. Slike trær vil derfor utvikle modne fikener med frø, mens vepsen vil dø på innsiden av fikenen uten å ha formert seg. Hvis hun derimot har kommet inn i blomsterstanden til et hanntre, vil hun klare å legge egg i hunnblomstene, for her har de kort griffel.

Etter pollinering og egglegging dør vepsen, men her vil hver fruktknute bli bosted for, og mat for, hennes avkom, en oppvoksende fikenveps, så her vil ingen frø utvikle seg. Hannvepsene utvikler seg litt raskere enn hunnvepsene og frigjør seg fra sine fruktknuter mens hunnvepsene fortsatt befinner seg inne i sine. Hannvepsene befrukter hunnvepsene, befrir dem fra fruktknutene og starter deretter med å gnage hull ut av fikenen. På dette tidspunktet modner hannblomstene og frigjør pollen. De gravide hunnvepsene samler pollen og forlater den delvis oppspiste fikenen gjennom åpningen som hannvepsene har laget.

Hannvepsene er uten vinger og dør i fikenen hvor de er født. Hunnvepsen kan fly langt på leting etter et fikentre med modne hunnblomster der hun kan legge sine egg. Hun tiltrekkes av duften som er helt spesifikk for ekte fiken, men hun er ikke i stand til å kjenne forskjell på hann- og hunntrær.

Dyrking

Ficus carica
Vill Ficus carica (geitfiken)
Av .
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Ekte fiken har vært i kultur fra omkring 4000 år fvt. Fra Herodots, Aristoteles’ og Theophrastus’ skriftlige kilder vet vi at treets merkelige pollineringsbiologi var delvis kjent allerede i antikken. Ville trær blir kalt geitfiken (Caprificus). Navnet brukes også mer spesifikt om hanntrærnes frukter. Disse er helt uten frø ettersom blomstene tjener som bosted og mat for fikenvepsens avkom. Ved dyrking er det derfor viktig å ha en blanding av hann- og hunntrær.

For å lette pollineringen har det helt fra oldtiden vært skikk å henge opp blomstrende kvister av geitfiken i kronen på hunntrærne. Denne handlingen, kaprifikasjon, var gjerne knyttet til rituelle festligheter. Allerede under Romerriket var det mange kultivarer av dyrkede fiken, og blant dem noen som satte frukt uten pollinering. Dette gjorde det mulig å dyrke fiken i områder der fikenvepsen ikke klarer seg.

Det er fire hovedgrupper av ekte fiken: geitfiken, smyrna, common og San Pedro. Blant dem er det flere hundre kultivarer. De fire hovedtypene er delvis ulike når det gjelder fruktsetting, behovet for pollinering og hvordan de blir brukt.

Geitfiken setter frukt normalt tre ganger per år og krever pollinering. Geitfiken brukes til pollinering av hunntrær i plantasjer og til foredlingsarbeid.

Også smyrna setter frukt tre ganger per år og krever pollinering. Vårblomstringen gir størst frukt, men oftest liten avling, Sommerblomstring gir den viktigste avlingen mens vinterblomstringen bare gir frukt i særlig gode år. Frukten har spiredyktige frø, og disse bidrar til smaken. Kultivarer av smyrna regnes blant de beste og egner seg spesielt godt til tørking. De fleste fikener i handelen er smyrnafiken, og stammer fra trær som har fått kaprifikasjon. Ett tre kan bære flere hundre kilo fiken årlig.

Common setter frukt to ganger per år ved partenokarpi, altså uten pollinering og befruktning. Frukten har hule frø. Første avling er minst og egner seg best til å bli spist fersk. Andre avling spises både fersk og tørket.

San Pedro setter frukt to ganger per år. Første omgang krever ingen pollinering. Andre omgang krever pollinering.

Fiken dyrkes i de fleste varme land, og særlig i middelhavslandene, Vest-Asia, Kanariøyene, California, Sør-Afrika og Australia.

Bruk

Fiken
Tørkede fikener
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Friske, modne frukter av fikentreet har kort holdbarhet. Mesteparten blir derfor tørket før eksport.

Tørket fiken inneholder cirka 53 prosent sukker, 3,1 prosent protein samt en del vitaminer og mineralstoffer. Energiinnholdet er omkring 1078 kilojoule/100 gram. Fersk fiken inneholder cirka 2 milligram vitamin C, 200 milligram kalium, 86 prosent vann og 218 kilojoule energi per 100 gram spiselig vare. Den inneholder enzymet ficin, som sammen med et høyt fiberinnhold (3 prosent) gjør at fiken kan være gunstig for fordøyelsen.

Ekte fiken er også et populært prydtre, og i Norge brukes det som stueplante og i vinterhager og veksthus. Ekte fiken kan klare seg utendørs på gunstige steder i Sør-Norge, men fryser normalt tilbake om vinteren. Kultivaren Brown Turkey som tilhører common-gruppen er blant de mest herdige.

Produksjon 2017

1000 tonn
Tyrkia 306
Egypt ¹ 177
Marokko 138
Algerie 129
Iran ¹ 71
Syria ¹ 43
Verden ¹ 1153

1) Estimerte tall. Kilde: FAO

Fiken som symbol

Fikentreet symboliserer liv og fred. Fikenbladet symboliserer det mannlige prinsipp, og frukten det kvinnelige. Treet assosieres også med meditasjon. Det var under en gudefiken at Buddha oppnådde full erkjennelse. I islam er treet hellig, og Muhammad sverget ved det. Sammen med vinranken er fikentreet et symbol for Israel.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

fiken
Ficus carica
Artsdatabanken-ID
103206
GBIF-ID
2984588

Kommentarer (2)

skrev David Olsen

Jeg syns det burde skrives litt om hvordan treet frør seg og hvilke forskjellige frø som finnes. Jeg syns også det burde skrives litt om de spesielle ville artene som fins bl.a. i Afrika og deres symbiose med forskjellige fikenveps. Det burde også være skrevet en egen artikkel om fikenveps.

svarte Per Sunding

Takk for gode kommentarer om fiken. Med så mange arter av f. og forskjellige pollineringsforhold blir det vanskelig å gå mer i dybden. (For vår vanlige fiken, F. carica, dreier det seg i all sin kompleksitet om en syklus av tre typer blomsterstander med tre typer enkeltblomster og to generasjoner fikenveps.) En art. og fikenveps må jeg nok også overlate til zoologene.P.S.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg