Fibula. 1) Etruskisk (600-tallet f.Kr.). Museo archeologico, Firenze. 2) og 3) Fra Untersieberbrunn i Østerrike og Nagy Mihály i Slovakia, (400-tallet). Begge i Kunsthistorisches Museum, Wien. 4) Fra Reinstrup i Danmark (600-tallet). Nationalmuseum, København. 5) Fra Wittislingen i Schwaben, Tyskland (600-tallet). Bayerisches Nationalmuseum, München.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fibula er en bøylenål, i sin enkleste form dannet av en elastisk metalltråd, bøyd slik at det på dens midte dannes en spiralvinding. Endene bøyes sammen slik at nålens spiss kan legges inn i en skjede dannet av den andre enden.

Faktaboks

Uttale
fˈi:bula
Etymologi
fra latin fibula ‘spenne, hekte, nål; leggben’
Også kjent som

fibel

Slike fibulaer kjennes fra tidlig bronsealder til moderne tid i form av sikkerhetsnålen. I bronse- og jernalderen gjorde de imidlertid også tjeneste som smykkenåler og ble laget i en mengde varierende og rikt dekorerte former, oftest av bronse, men også av edelmetaller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg