I den belgiske byen Binche er Mardi Gras-festivalen et av årets høydepunkter. I 2003 ble karnevalet her plassert på Verdensarvlisten over immateriell kulturarv.
.
Lisens: CC BY 2.0

Fetetirsdag er en folkelig betegnelse på dagen før askeonsdag. Navnet fetetirsdag kom av at folk spiste mye fet mat denne dagen for å bygge seg opp til fasten.

Faktaboks

Også kjent som

Mardi Gras på fransk, Fat Tuesday eller Shrove Tuesday på engelsk, det siste uttrykket avledet av shrive som betyr "bekjenne"

I eldre tider ble kvelden fetetirsdag kalt fastelavn, som betyr «aftenen før fasten». Etter hvert ble fastelavn brukt som en samlende betegnelse på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

Fasten som startet askeonsdag var den såkalte langfasten på 40 dager i forkant av påsken. Dette var en lang og streng fastetid der man skulle avstå fra blant annet sex og å spise kjøtt. Derfor ble dagene før fasten, fastelavn, en leken periode med mange slags aktiviteter som spill, leker, opptog og karneval. Det er grunn til å tro at ordet karneval kommer av latin carne vale, som betyr «farvel kjøtt».

Fetetirsdag blir i dag markert med ulik styrke fra land til land. I det protestantiske Norge er det stort sett bare noen mattradisjoner som holdes i hevd, i katolske land feires dagen noen steder med store karnevalopptog. Store mardi gras-parader er kjent fra flere byer, mest berømt er den store folkefesten i New Orleans. Den første mardi gras-paraden der fant sted i 1837.

Mattradisjoner

Saltkjøtt, pølser og kålrabistappe er tradisjonsmat i Trøndelag på fetetirsdag
.

Norske matskikker på fetetirsdag varierer en del fra landsdel til landsdel, men valget av matretter var tradisjonelt preget av at man gikk magrere tider i møte. I Trøndelag er det fortsatt mange som spiser saltkjøtt, flesk, pølser og kålrabistappe på denne dagen. I Nordfjord står gjerne rømmegrøt på menyen. Andre steder er det klubb med flesk eller mølje som gjelder. Når fetetirsdag noen steder blir kalt kvittirsdag, er det en indikasjon på at det ble spist mye melkemat.

Under måltidet kunne det bli uttrykt ønsker som skulle gi god avling. På Mandalskanten fikk alle i huslyden et godt påsmurt smørbrød. Kvinnene tok en stor bit og sa: «Gu'sigden må bite så mykje som eg beit». Mennene tok også en stor bit og uttrykte ønske om at øks og ljå måtte bite.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brynjulv Alver: Dag og merke. Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Universitetsforlaget 1981.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg