ferskenbladlus

Ferskenbladlusa er 2,5 millimeter lang og lysegrønn, ofte med rødlig skjær. I tempererte og sub-tropiske strøk har har arten vertsskifte mellom fersken eller andre arter i slekten Prunus, og en sekundær vert. Denne sekundære verten kan være en lang rekke ulike planter, trolig flere enn 400 arter.

Overvintringen foregår som befruktede egg på ferskentrær og andre trær i slekten Prunus. Arten kan også ha formering året rundt uten forutgående befruktning (partenogenese) (blant annet i drivhus).

Arten er trolig opprinnelig fra Asia, men finnes nå over store deler av verden. I Europa er den vidt utbredt. I Norge er den kjent nord til Trøndelag. Overvintrende ferskenbladlus er ikke kjent utendørs fra Norge. Individer spres derimot fra veksthus i Norge eller transporteres med luftstrømmer fra sørligere land.

Ferskenbladlus er et fryktet skadedyr som er utbredt nesten overalt hvor det dyrkes planter. I Norge gjør den stor skade på prydplanter i veksthus. Krysantemum, nellik og Senecio er av de plantene som blir sterkest angrepet, men også paprika er utsatt. På friland gjør den liten direkte skade, bortsett fra på kinakål, men opptrer vesentlig som vektor for virus. Fra veksthus, hvor formeringen foregår året rundt uten forutgående befruktning (partenogenese), kan ferskenbladlusa spre seg til friland til prydplanter, grønnsaker, potet med flere, hvor den blant annet overfører det farlige potetviruset Y. Den kan angripe over 400 vertsplanter og er bærer (vektor) av cirka 100 virussykdommer på planter.

Det er kjent flere forskjellige raser som er resistente mot kjemiske insektmidler.

• bladlus
• nebbmunner
• plantesykdommer