ferritt – kjemi

Betegnelse på et oksid (spinell) av typen MFe₂O₄, der M er et toverdig metall. Vanlig benyttede metaller (enkeltvis eller i blanding) er jordalkaliene, metaller i overgangsgruppen samt sink, kadmium og kobber. Et karakteristisk trekk ved mange typer ferritter er deres ferrimagnetisme. Ved egnet valg av sammensetning og behandling kan ferritt fremstilles både som «bløte» og «harde» magneter i likhet med de konvensjonelle magnetiske materialer, som normalt er basert på ferromagnetisme. Spesielle trekk ved ferritt er et lavt virvelstrømtap og et bratt omslag ved om-magnetisering. Av disse grunner benyttes ferritt i elektroniske komponenter f.eks. i telekommunikasjonsteknikk og som magnetiske hukommelser.