gammel betegnelse for militær sårlege. Feltskjærene ble satt i klasse med håndverkere og hadde som regel en meget mangelfull utdannelse. I Norge nevnes de først under Hannibalfeiden (ca. 1645) og ble for det meste vervet i Tyskland. De ernærte seg i fredstid ved sivil praksis, til dels som medlemmer av barberlaugene (se badskjær).