forhøyet kroppstemperatur pga.sykdom. Feber er et symptom, ikke en sykdom i seg selv.
Fysiologi
Den normale kroppstemperaturen er 37 °C ved måling i endetarmen. I munnhulen er den vanligvis en halv grad lavere, i armhulen en hel grad lavere. Den normale temperaturen varierer fra individ til individ, men er vanligvis nokså stabil hos hver enkelt. Den varierer imidlertid noen tideler i løpet av døgnet, høyest om kvelden, lavere om natten.
Kroppstemperaturen reguleres fra hypothalamus i hjernen. Den fungerer som en termostat via blodtemperaturen. Se temperaturregulering.
Feber oppstår når denne termostaten er stillet for høyt. Organismen reagerer på dette som om kroppen skulle være avkjølt, og ved raskt stigende feber føler man seg derfor kald og frossen, ofte med skjelvinger. Hudsirkulasjonen avtar, slik at varmetapet blir mindre, og skjelvinger øker varmeproduksjonen. Slik stiger kroppstemperaturen opp til den oppjusterte termostattemperaturen. Når sykdommen er i bedring, skjer det motsatte, og det typiske er svettetokter og rød og varm hud.
Årsaker
Feber er et symptom ved infeksjonssykdommer, betennelsestilstander med ødeleggelse av vev, og ved brannskader, store skader og blødninger. Allergiske reaksjoner kan også gi feber. Feberfremkallende stoffer, pyrogener, er proteiner som frigjøres fra kroppens egne celler og særlig fra de hvite blodcellene som bekjemper bakterier, bakteriegifter, virus og andre fremmedstoffer. Feber ledsages nesten alltid av matthet, søvnbehov, muskelverk, nedsatt appetitt og ofte hodepine. Høy feber fører til høyt stoffskifte som øker blodsirkulasjonen. Høy feber er derfor en belastning på hjertet.
Det er vanskelig å avgjøre hvor høy kroppstemperatur et menneske kan tåle. Friske unge mennesker kan trolig tåle en temperatur på 42 ° noen timer. Mennesker kan overleve febertopper opp mot 43 °, men ikke over tid. Så høye temperaturer oppstår imidlertid nesten bare i forbindelse med heteslag.
Behandling
Det viktigste er å behandle årsaken til feberen. Livstruende temperaturstigninger må behandles, men som regel vil det være gunstigst å øke varmetapet ved ytre avkjøling i stedenfor febernedsettende medikamenter. Feber som ledsager vanlige infeksjoner har ingen skadelige effekter og trenger ikke spesifikk behandling. Feber under sykdom er tvert imot gunstig innen visse grenser, fordi den høye temperaturen hemmer mikrobeveksten og stimulerer de hvite blodcellene til økt forsvar. Dersom feberen må tas ned, f.eks. ved feberkramper, som kan oppstå hos barn, kan man bruke febernedsettende preparater som paracetamol eller acetylsalisylsyre.