Det finnes en rekke ulike oppskrifter på fattigmann. Et felles kjennetegn er at noe eggehvite fjernes fra eggene, for å unngå at kakene blir for harde. Kokebokforfatter Marie Blom beskriver i sin kokebok fra 1890 at 2/3 av eggehviten bør fjernes, men kakene blir finest uten eggehvite i deigen.
Eggeplommer og sukker piskes stivt og tilsettes pisket fløte. Hvetemel røres inn til passe deig. Det er vanlig å smaksette deigen med kardemomme og konjakk, men kanel og sitronskall brukes også. Noen tilsetter natron som hevingsmiddel. Dersom eggehviter tas med i deigen, piskes disse stive før de vendes inn i deigen.
Deigen settes kjølig gjerne til neste dag, og kjevles deretter ut til tynne leiver (ca. 3 millimeter tykke). Det skjæres ut snipper med en bakkelsesspore, med samme fasong som ruteren i kortstokken. Det lages også et snitt midt i hver snipp, og den ene spissen trekkes forsiktig gjennom hullet. Kakene kokes i smult eller matfett til de er gylne. Kakene avkjøles på rist.
Fattigmann er meget holdbare, blant annet fordi de er tørre og inneholder rikelig med sukker og fett. Oppbevart i en tett kakeboks holder de seg lenge. I likhet med andre tørre kaker kan fattigmann lett tiltrekke seg fuktighet dersom de ikke oppbevares tørt. Da blir de myke og holdbarheten reduseres. Det samme skjer dersom kakene tildekkes og pakkes ned før de er avkjølte. Da vil fuktigheten bli for høy, og kakene mugner lett. Dette presiseres også i kokebøkene til Marie Blom i 1890.
Fattigmann oppgis gjerne som en av kakene som inngår i de «sju slagene» som skal bakes til jul.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.