upresis betegnelse på et konstruksjonsmateriales evne til å motstå mekanisk spenning uten brudd, se bruddfasthet, eller varig deformasjon av en størrelse som er uforenlig med konstruksjonens funksjon, se flytegrense. Spenningen kan være strekk-, trykk-, bøynings- eller skjærspenning og angis i MPa (N/mm2). Fasthet måles ved materialprøvning.
Fasthet i andre betydninger inngår også i betegnelser som varmefasthet, korrosjonsfasthet, slitasjefasthet m.fl.