faste

Faste er avholdenhet eller nær avholdenhet fra mat (og av og til også drikke) i en periode. Fasten kan ha religiøs begrunnelse, og den kan inngå ved behandling av sykdom. Faste er også nødvendig ved noen helseundersøkelser, for eksempel måling av blodsukker eller triglyserider. Periodisk faste blir også brukt som et kostholdsmessig prinsipp.

Ved total faste, der man bare får vann, mineralstoffer og vitaminer, men ingen energitilførsel, vil det raskt bli store forandringer i kroppens metabolisme. For å spare på de svært begrensede karbohydratreservene i form av glykogen i kroppen, vil energiomsetningen raskt bli dominert av fettforbrenning. I tillegg vil kroppen gå i ketose, slik at hjernens energibehov kan dekkes gjennom bruk av ketonlegemer. Proteiner, for eksempel fra fordøyelseskanalen og musklene, vil gradvis bli brutt ned og bli omdannet til glukose gjennom det som kalles glukoneogenese.

En utbredt form for mild periodisk faste er å bare spise i løpet av en åtte timers periode hver dag. Dette kan for eksempel gjøres ved å droppe frokosten og kun spise lunsj og middag. En annen utbredt fastemetode er å ha en eller to dager i løpet av uka der ingen måltider inntas. Det er usikkert om denne typen faste har positive helseeffekter, utover en mulig positiv effekt av et redusert energiinntak for personer som har behov for å gå ned i vekt.

Fastekurer ble tidligere brukt ved mange sykdommer, men effekten er omstridt. Total faste over lengre tid bør gjennomføres under kontroll av lege. Selv om det er godt dokumentert at kroppen vil kunne klare en total faste i over en måned uten påviselige helseskader, vil lang tids faste kunne være helsefarlig. Ved total faste vil døden kunne inntreffe etter seks til åtte uker. Om også vanntilførselen begrenses, vil døden inntreffe mye raskere.