Sjalusi, olje på lerret, 75,5x98 cm., malt av Edvard Munch 1907. Grønt symboliserer her sjalusi, rødt erotisk tiltrekning.
/Munchmuseet, Oslo.
Lisens: CC BY 4.0

Japansk lykt, pastell på lerret, utført av Oda Krohg 1886. Blått dominerer som inaktiv meditasjonsfarge.

/Nasjonalmuseet, Oslo..
Lisens: CC BY 4.0
Kjole til ettermiddags- og aftenbruk, typisk kort kjole i enkelt snitt, opprinnelig designet i 1920-årene av Coco Chanel; denne modellen fra motehuset Chanel er datert 2011. Kjolen, med kallenavnet «den lille sorte», symboliserer, både med design og den svarte fargen, en moderne, urban livsstil.
.
Lisens: CC BY 2.0
Aske, olje på lerret, 120,5x141 cm., malt av Edvard Munch i 1894. Malere varierer mellom konvensjonell og personlig fargesymbolikk. Munch brukte ofte en blanding av det personlige og det konvensjonelle, som i dette maleriet hvor han anvender svart, hvitt og rødt for å få frem seksuell tiltrekning og løsrivelse, kjærlighet, melankoli og oppløsning. Legg merke til den utbrente trestokken i forgrunnen og kraniet nederst til høyre.
/Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.
Lisens: CC BY NC 4.0

Fargesymbolikk er et system av farger som representerer normer, begreper, signaler eller følelser, som gjelder som tradisjonell og vanlig oppfatning innenfor et gitt land, samfunn, institusjon, sosial gruppe eller religion.

Bruk og kjennetegn

Chicago River farget grønn i anledning av St. Patrick's Day (17. mars). Dette er en feiring av irsk og irsk-amerikansk kultur hvor grønnfargen symboliserer den irske tradisjonen. Grønnfargen er også en sentral identitetsmarkør for muslimer.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Bruk av farger som symbolske tegn eller markører er utbredt. Farger på klær, kosmetikk og tilbehør kan signalisere hvordan man betrakter seg selv med hensyn til kjønn, alder og sosial kapital. Fargene kan dessuten virke inn på hvordan man blir oppfattet av andre.

For uniformerte yrkesgrupper som representerer sentrale institusjoner, for eksempel helsepersonell og politi, samt ansatte i Forsvaret eller trossamfunn, gjelder vanligvis normerte fargekoder.

Bruk av bestemte farger for å uttrykke stemning eller sinnstilstand er utbredt i sosiale sammenhenger. Blomster som formidler av følelser og tanker, er fastlagt i blomsterspråket.

I eldre kristen kunst refererer fargene ofte til standariserte symboler. I moderne kunst kan fargene stå for mer individuelle oppfatninger.

Signaler, som trafikklys for tog, biler, skip og fly, benytter internasjonalt vedtatte fargesymboler, som grønt, gult og rødt.

Fargenes symbolske betydning

Hva farger symboliserer, varierer over tid, mellom land og med hensyn til hvilken sammenheng de opptrer i. Avhengig av kultur og tradisjon kan farger fremtre med skiftende symbolikk. Følgende liste over fargenes symbolske betydninger er derfor mer veiledende enn utfyllende.

Kirkeårets farger

I Den norske kirke og Den katolske kirke bruker man i hovedsak fire farger som symboliserer fasene i kirkeåret.

Tro, håp og kjærlighet

I Vestens kulturkrets fra og med middelalderen har de tre dydene tro, håp og kjærlighet blitt knyttet til fargene blått, grønt og rødt. Disse fargene blir ofte satt i sammenheng med himmel og hav (blått), naturens planter (grønt) og blod og ild (rødt).

De fire temperamentene

I antikken delte man temperamentene, det vil si menneskenes følelsesmessige reaksjonsmåter av stabil art, inn i fire grupper. Tankegangen er at hvert temperament (personlighetstype) er behersket av en kroppsvæske som har en bestemt farge.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gage, John (1993). Colour and Culture. Practice and Meaning from Antiquity to Abstraction. London: Thames & Hudson
  • Steinbo, Tove (2006). Fargene forteller. Om fargenes betydning – symbolsk, psykologisk og estetisk. Oslo: Damm

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg