Fargeplanter – lav

Ulike lavarter har fra gammel tid vært en viktig fargestoffkilde. Grå fargelav gir brunlige, gule eller oransjerøde fargetoner.

Fargeplanter – lav
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fargeplanter er planter som kan avgi fargestoffer som binder seg til ulike materialer og som tåler vask og sollys uten å bleke raskt. Slike fargestoffer finnes hos både trær og blomsterplanter. Mest vanlig er det å bruke fargeplanter til å farge tekstilfibre. Enkelte planter har fargestoffer som egner seg til bruk på hud, hår og til å lage maling.

Fargeplanter til farging av tekstiler

Fargene kan sitte i roten, i veden eller barken, i blomstene eller fruktene eller i hele planten. Før spilte plantefarger en langt større rolle og ble brukt både i hjemmet og i industrien for å gi farger til klær og interiørtekstiler. Fargeplanter ble høstet i naturen eller dyrket som en del av jordbruket, og var en viktig global handelsvare. Nå fremstilles de fleste farger kjemisk, men med stadig økende belastning på naturen fra vårt forbruk er det en fornyet interesse for fargeplanter og om de kan bidra til en mer bærekraftig tekstilindustri.

Det finnes også fargestoffer i en rekke lavarter. Lav er en organisme som tilhører soppriket, ikke planteriket, men fargestoffene gjengis likevel her under artikkelen fargeplanter.

Farger

Gult

Gult fargestoff fås blant annet av planter i norsk flora som gul gåseblom, reinfann, røsslyng og bjørkeblader. Fargeginst og fargereseda er eksempler på fargeplanter som har blitt dyrket for sine gule fargestoffer og vi kan finne i forvillet i naturen i Norge. Eksempler på planter som gir gule fargestoffer som må importeres til Norge er orlean, safrantistel, parykkbusk, og gurkemeie.

Gult er kjent som det minst lysekte fargestoffet i plantefarging. I eldre billedvevstepper sees rester av gule farger som beige fargetoner. Det gule er ofte falmet vekk i grønnfargene, slik at fargen fremstår som mer blå enn når de ble slått inn i veven århundrer tidligere.

Rødt

Fargeplanter – korke

Lavarten korke gir røde fargetoner. Arten var tidligere en viktig norsk eksportartikkel.

Fargeplanter – korke
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rødt fargestoff utvinnes blant annet av roten til plantene krapp og hvitmaure. Andre arter som gir rødlige fargetoner på tekstilfibre er stokkrose, safrantistel, og kjerneveden fra forskjellige tropiske treslag (rødtre) som pernambuktre, Caesalpinia brasiliensis, ekte brasiltre, Caesalpinia echinata, sappantre, Caesalpinia sappan, (se Caesalpinia-slekten) og dessuten kampeche, som også gir diverse andre farger. Det er også røde fargestoffer i lavartene korkje og lakmuslav.

Blått og grønt

Blått fargestoff fremstilles blant annet av indigoplanten Indigofera tinctoria og vaid. Grønt fargestoff fremstilles av blant annet geitved.

Brunt

Brunt fargestoff finnes i blader, bark og grønne fruktskall fra valnøttreet. Det finnes også i bark av eik, or og selje, samt i en rekke lavarter som fargelav. Av fargestoffer fra importerte planter kan nevnes kateku, og sumak-artene Rhus succedanea og Rhus vernicifera.

Garnfarging

I Norge og Island har viltvoksende planter fra gammel tid av vært brukt til å farge garn av ull. «Letamose», grå fargelav, farget brunt, gult eller oransjerødt, og hvitmaure og gulmaure farget rødt. På Island var gulmauren den viktigste, den het «maðra», og de stedene der det vokste rikelig av den, ble kalt Möðruvellir.

I nyere tid har man funnet ut at flere kanelslørsopper er utmerkede fargeplanter.

Fargeplanter til annen bruk

Henna er blader fra busken Lawsonia inermis som tørkes og males til et fint pulver før det røres ut i vann. Henna gir rødbrune fargetoner til å dekorere hud med deljerte mønstre og til å farge hår.

Kermesbær er mørkerøde bær fra en en flerårig plante i familien Phytolaccaceae. De gir røde fargetoner og er brukt i sminke.

Roten av planten alkanna har et rødt fargestoff som er brukt til å farge oljer og pommader, og som erstatning for henna.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg