magneto-optiskeffekt oppdaget av M. Faraday 1845. Effekten består i at polarisasjonsplanet til en stråle av lineært polarisert (planpolarisert) lys dreies når lysstrålen går gjennom et stoff som er anbrakt i et sterkt magnetfelt med feltlinjene i stråleretningen. Planpolarisert lys tenkes sammensatt av høyre- og venstredreiende sirkulært polarisert lys, og faradayeffekten forklares ved at de to slags lys får forskjellig brytningsindeks i det magnetiserte stoffet. Effekten står i nær sammenheng med zeemaneffekten.