familiegjenforening

Utlendingslovens kapittel om familieinnvandring inneholder mange krav og unntak som skal hindre misbruk av ordningen og redusere risiko for tvangsekteskap. Mange av kravene gjelder det familiemedlemmet som allerede bor i Norge, og som man søker familiegjenforening med. Denne personen kalles "referanseperson" i utlendingsloven.

Referansepersonen må som hovedregel oppfylle krav om bolig og inntekt. Man må oppfylle krav om tidligere inntekt i løpet av siste ligningsår før søknaden fremsettes, som må være høyere enn 88 prosent av en årsinntekt tilsvarende lønnstrinn 19 i Statens lønnsregulativ. Dette tilsvarte i 2020 kr 273 648. Personens fremtidige inntekt må som hovedregel også være minst like høy. Dette er nærmere regulert i utlendingsforskriften §§ 10-8 og 10-9.

Dersom referansepersonen er flyktning eller har permanent oppholdstillatelse, er det en hovedregel at denne har arbeidet eller studert i Norge i fire år. Når det søkes om familiegjenforening på bakgrunn av samboerskap eller ekteskap, og ingen av partene er norske statsborgere, er hovedregelen at begge må være fylt 24 år. Dette er for å minske risikoen for at unge personer presses til å gifte seg. Videre er det krav om at det ikke dreier seg om et proforma- eller omgåelsesekteskap.

I 2020 var det 8962 som fikk innvilget søknad om familiegjenforening, hvorav 4407 var ektefelle eller partner. Om lag halvparten som kom var voksne. 33 prosent ble gjenforent med norsk eller nordisk statsborger.

De aller fleste som kommer til Norge fra land utenfor EØS-området, og som får opphold, kommer gjennom familiegjenforening. Personer med bakgrunn fra landene Eritrea, Thailand, Filippinene, Somalia og India utgjør omtrent halvparten.

• familieinnvandring
• familieetablering
• omgåelsesekteskap