Rovflaggermus er en familie i ordenen flaggermus. Den omfatter seks arter i fem slekter. Dette er store flaggermus som lever av et bredt utvalg av relativt store byttedyr til flaggermus å være.
På engelsk kalles de også "old world false vampire bats", fordi de en gang ble mistenkt for å ernære seg av blod.
Alle de seks artene er temmelig store og spektakulære, med uvanlig sterke farger og store, oppstående neselapper. Kroppslengden varierer fra 65 til 140 mm, og de mangler hale. Ørene er svært store og henger sammen med en hudfold ved basis, tragus er delt i to. Rovflaggermus har store øyne og store, brede vinger.
Den australske arten, Macroderma gigas, har en underarmslengde på 10,5 cm, et vingespenn på 60 cm og veier opptil 150 g. Dette er den største av alle flaggermus med unntak av fruktflaggermus. Pelsfargen dens er mer eller mindre kvit.
Den afrikanske arten gullvingeflaggermus, Lavia frons, har som navnet sier gule vinger, dessuten er både ører og neselapp gule.
Rovflaggermus spiser både virvelløse dyr og mange virveldyr; fisk, frosk, øgler, fugler, smågnagere og andre flaggermus.
Ekkolokaliseringslydene deres er korte og av lav intensitet, men sveiper over et bredt frekvensområde. Dette er en tilpasning til å jakte i et komplekst miljø, men det kan også gjøre flaggermusene vanskeligere å oppdage for byttedyrene. De veldig store ørene er ikke bare effektive til å lytte etter ekko, men også til å fange opp lyder som lages av byttedyrene selv. Derfor bruker de ikke alltid ekkolokalisering under jakten, men lytter også passivt. De kan også bruke synet til å finne byttedyr.
De jakter både hengende fra en kvist for å kunne kaste seg ut etter et bytte som flyr forbi (som en fluesnapper) og ved å fly rundt og lete lavt over bakken. Større byttedyr bæres gjerne til en favoritt-kvist, og matrester under slike kan fortelle mye om flaggermusens fødevalg. Den australske arten Macroderma gigas kan ta byttedyr som veier 60 % av sin egen kroppsvekt.
Rovflaggermus har om dagen tilhold i små grupper i grotter, sprekker, hule trær og bygninger, men gullvingeflaggermus henger ofte åpent i et tre eller busk. Denne arten kan også være aktiv om dagen.
Det finnes to arter i Afrika (Lavia frons og Cardioderma cor), én i det nordlige Austraila (Macroderma gigas, som regnes som sårbar) og to i det sørøstlige Asia (lyreflaggermus Megaderma lyra og Megaderma spasma).
Eudiscoderma thongareeae er kun kjent fra noen få dyr fra Thailand og er antakelig ekstremt sjelden og regnes som kritisk truet (IUCN): CR.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.