Rovflaggermus spiser både virvelløse dyr og mange virveldyr; fisk, frosk, øgler, fugler, smågnagere og andre flaggermus.
Ekkolokaliseringslydene deres er korte og av lav intensitet, men sveiper over et bredt frekvensområde. Dette er en tilpasning til å jakte i et komplekst miljø, men det kan også gjøre flaggermusene vanskeligere å oppdage for byttedyrene. De veldig store ørene er ikke bare effektive til å lytte etter ekko, men også til å fange opp lyder som lages av byttedyrene selv. Derfor bruker de ikke alltid ekkolokalisering under jakten, men lytter også passivt. De kan også bruke synet til å finne byttedyr.
De jakter både hengende fra en kvist for å kunne kaste seg ut etter et bytte som flyr forbi (som en fluesnapper) og ved å fly rundt og lete lavt over bakken. Større byttedyr bæres gjerne til en favoritt-kvist, og matrester under slike kan fortelle mye om flaggermusens fødevalg. Den australske arten Macroderma gigas kan ta byttedyr som veier 60 % av sin egen kroppsvekt.
Rovflaggermus har om dagen tilhold i små grupper i grotter, sprekker, hule trær og bygninger, men gullvingeflaggermus henger ofte åpent i et tre eller busk. Denne arten kan også være aktiv om dagen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.