Fall

Fall innen geologien, skjematisk fremstilt. Fallvinkelen måles i forhold til horisontalplanet, og fallretningen er vinkelrett på strøkretningen.

Av /Store norske leksikon ※.

Fall, fallvinkel, uttrykk for hellingen av en naturlig flate i en bergart, for eksempel lagflate eller skifrighet, målt i grader. Vinkelen måles i forhold til horisontalplanet, og retningen på fallet (fallretningen) er vinkelrett på den horisontale linje i flaten (strøkretningen). Se også strøk.

Andre betydninger

I forbindelse med geologi brukes ordet fall også i disse betydningene:

  • Grunne i sjøen, et skjær etter en klippe som havbølgene bryter på, helst under vannflaten selv ved fjære sjø. Er det mange fall, har man en fallgard.
  • I sammensetninger med leire og jord: et sted der det har gått et skred (leirfall, jordfall).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg