Fajanse (ølkrus og vase med lokk)

Over: Ølkrus i fajanse fra Hanau, omkring 1680. Bayerisches Nationalmuseum, München. Til høyre: Vase med lokk i fajanse fra Delft, laget av A. Pijnacker, omkring 1700. Kestner Museum, Hannover

Av /KF-arkiv ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Fajanse (pokal med lokk)

Pokal med lokk fra omkring 1750. Kunstsammlungen der Veste Coburg, Coburg

Av /KF-arkiv ※ Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Terrin
Terrin i fajanse med blåmalt rokokko dekor. Utført ved Herrebøe Fajansefabrikk mellom 1759 og 1772.

Fajanse er en gruppe keramikk som kjennetegnes av blyglasur som er tilsatt tinnoksid og dermed gjort ugjennomsiktig hvit. Glasuren, som kan farges, dekker en porøs, oftest gulaktig skjerv.

Faktaboks

Uttale

fajˈangse

Etymologi

fra fransk faïence, etter den italienske byen Faenza

Historikk

Betegnelsen fajanse er antagelig avledet av navnet på den italienske byen Faenza, som var et sentrum for tilvirkningen på 1400- og 1500-tallet. Men teknikken hadde da allerede en lang historie bak seg; dekorative fliser i de babylonske palasser har alle fajansens kjennetegn.

Fajanseteknikken fulgte islam til Spania, der det allerede på 1200-tallet kjennes høytstående fajanse fra Málaga med den lustre-teknikken som lenge kjennetegnet spansk fajanse. Virksomheten bredte seg over store deler av Spania, særlig Valencia med blant annet byen Manises. Varene herfra var på 1400-tallet meget populære i Italia, dit de ble fraktet med skip fra Mallorca. Dette er opphavet til betegnelsen majolika, som blir brukt om den fargerike italienske fajansen.

1400–1600-tallet

Selv om det nok var blitt fremstilt fajanse i Italia tidligere, slo produksjonen ut i full blomst på 1400–1500-tallet. Foruten i Faenza lå de mest kjente verkstedene i blant annet Urbino, Deruta, Orvieto og Firenze. De vanligste formene er apotekerkrukker (albarelli) og fat. Disse har ofte figurrike scener (istoriato). Det er bevart mange store relieffgrupper av navngitte kunstnere, som familien della Robbia.

Tidlige eksempler på keramikk med fajansens kjennetegn kan påvises mange steder i Europa. De skyldes ofte italienske eller spanske keramikere som har utvandret av religiøse grunner eller er blitt tilkalt for spesielle oppdrag.

Italienske keramikere holdt til flere steder i Europa på hele 1500-tallet. I det følgende århundret sto fajanseproduksjonen i Nevers høyt, men storhetstiden for fransk fajanse var likevel 1700-tallet. Kjente franske fabrikker er Moustiers, Marseilles, Rouen og Strasbourg. Spredningssenteret lenger nord var Antwerpen, der en italiensk keramiker slo seg ned i 1512. Herfra spredte fajansekunsten seg til Delft, så til England og Sør-Tyskland, deretter til hele Nord-Europa.

Slektskapet med den italienske majolika var som oftest tydelig. Da Delft hadde sin glanstid rundt 1650–1750, kom et nytt trekk inn i bildet, nemlig påvirkningen fra det populære kinesiske porselenet, særlig det som var hvitt med blå dekor, som man forsøkte å etterligne i fajanse fra Delft og senere ved en rekke fajansefabrikker.

Engelsk fajanse kan nesten sees som en utløper av den nederlandske. Delftware er den vanlige betegnelsen på fajanse i Storbritannia. De ledende produksjonssentrene var London (Lambeth), Bristol og Liverpool. Men det var først Wedgwoods flintgods som gjorde England til en ledende keramikkprodusent.

Religiøse emigranter fra Nederland grunnla i 1661 en fajansefabrikk i Hanau ved Frankfurt. Herfra spredte fajanseteknikken seg raskt over Tyskland. Fra begynnelsen av 1600-tallet kjennes riktignok en gruppe fajanse i Hamburg. Denne er trolig tilvirket av portugisiske keramikere som holdt til i byen, idet Hamburg hadde nær kontakt med Portugal.

1700-tallet

Det er imidlertid tradisjonen fra Delft og Hanau som preger den meget omfattende tyske fajanseindustrien på slutten av 1600-tallet og i det følgende århundret. Noen kjente fabrikker er – foruten Hanau – Frankfurt, Höchst, Fulda, Ansbach, Nürnberg og (i Schleswig-Holstein) Kiel, Kellinghusen, Eckernförde, Schleswig og flere. De nordiske fabrikkene hører til samme krets som de tyske. Den første nordiske fajansefabrikken ble anlagt i København i 1722, den svenske Rörstrandfabrikken fulgte i 1726, mens Norge fikk sin ledende fajansefabrikk Herrebøe ved Halden i 1759. Omtrent samtidig ble fajanseproduksjon satt i gang av Hans Nicolai Bruun i Drammen.

1700-tallet var fajansens store tid i Mellom- og Nord-Europa, men i dette århundret kom også det første europeiske porselenet og det engelske flintgodset. Porselenet kom til å fylle luksusbehovet, mens det billige og solide engelske flintgodset fylte hverdagsbehovet. Dermed hadde den ekte fajansen foreløpig utspilt sin rolle omkring 1800. Senere er den tatt opp igjen, men da som et medium for spesielle kunstneriske uttrykk.

Teknikk

Når den malte dekorasjon påføres en fajanse, er den ubrente glasuren sterkt sugende. Dermed utfordres dekoratøren til en rask, umiddelbar penselføring, og fargens fylde avhenger av hvordan den er påført. Paletten er sterkt begrenset, idet man bare har kontroll over et fåtall fargestoffer i den høye temperaturen som er nødvendig når glasuren med den malte dekorasjonen blir brent. Koboltblått er lettest, dessuten manganfiolett, dernest gult og grønt. Ved en rikere palett blir fargene påført etter glaseringen og brent fast ved en lavere temperatur. Man oppnår da ikke fajansens spesielle karakter.

Betegnelsen fajanse er blitt benyttet også om engelsk flint, der selve skjerven er hvit under en gjennomsiktig glasur, ofte med en overført trykt dekor (transfer print), slik vi kjenner den fra blant annet Egersunds Fayancefabrik.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Opstad, Lauritz (1992). Boken om Herrebøe fajansene, C. Huitfeldt Forlag
  • Sjøvold, Aase Bay (1998). Hans Nicolai Bruuns Fajansefabrikk i Drammen 1760–1780, Drammens Museum

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg