temperatur angitt i grader fahrenheit (°F) målt på en skala hvor (ved 1 atm trykk) vannets frysepunkt er satt til 32 °F og kokepunktet til 212 °F.
For omregning mellom temperatur i °F og °C gjelder (TF – 32)/180 = TC/100, der TF er temperaturen i °F og TC er temperaturen i °C. Det vil si at temperaturen i celsiusgrader er gitt ved TC = (TF – 32)/1,8. For å angi termodynamisk temperatur (temperatur i forhold til det absolutte nullpunkt) kan fahrenheitskalaen erstattes med rankineskalaen på samme måte som celsiusskalaen erstattes av kelvinskalaen. Det absolutte nullpunkt, –459,67 °F, er lik 0 °R (grad rankine). For temperaturforskjeller er 1 °R = 1 °F = 1,8 K.
Historikk
Skalaen ble foreslått av og har navn etter G. D. Fahrenheit (1686–1736). Den bygger på en skala brukt av dansken O. Rømer hvor temperaturen til en blanding av vann, salt og is – den laveste temperaturen han klarte å frembringe i laboratoriet – var satt til 0°, vannets frysepunkt til 7,5°, menneskets kroppstemperatur til 22,5° og vannets kokepunkt til 60°. Fahrenheit fant at denne skalaen ikke var lineær og ønsket en skala med finere inndeling. Ved å sette ammoniakk til fryseblandingen fikk han senket temperaturen noe, og valgte denne temperaturen, –17,7 °C, som nullpunkt. Vannets frysepunkt satte han lik 32 °F, kroppstemperaturen til 96 °F og vannets kokepunkt ved atmosfæretrykk til 212 °F. Senere er skalaen definert ved verdiene for vannets fryse- og kokepunkt.
Fahrenheitskalaen ble tidlig tatt i bruk i Nederland og i engelsktalende land, men skulle etter vedtak i Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i 1948 utgå til fordel for celsiusskalaen. Både i USA og i Storbritannia er den likevel fremdeles mye brukt.