førstehjelp

(vanligvis) medisinsk hjelp ved akutt skade eller sykdom som kan gis av ikke-medisinsk personell uten bruk av spesialutstyr. Førstehjelpens overordnede målsetting i alvorlige akuttsituasjoner er å sikre at kroppen får tilstrekkelig oksygen, dernest at allerede oppståtte skader ikke forverres. Varsling (av AMK-sentral for lege, ambulanse, luftambulanse) ved alvorlige tilstander bør om mulig gjøres parallelt med førstehjelpen. Lindring av ubehag, trøsting og beroligelse er også viktige deler av førstehjelpen.

Enkle førstehjelpstiltak kan være livreddende. Derfor bør alle mennesker få undervisning i førstehjelp. Førstehjelpsopplæring bør allerede begynne i barnehage og behøver gjentatte repetisjoner i løpet av livet.

Framgangsmåte

Prioritering av førstehjelp ved alvorlig sykdom, skade eller ulykke er å sjekke bevissthet og å starte basal hjerte-lunge-redning (HLR) ved behov, stanse blødninger, stabilisere brudd, forbinde sår og lindre ubehag.

1) Sjekke bevissthet og starte basal HLR ved behov

Første tiltak er å sjekke om pasienten er ved bevissthet og viser livstegn. Hvis pasienten reagerer skal han/hun overvåkes og hjelp skaffes om nødvendig. Dersom pasienten ikke reagerer skal man tilkalle hjelp og sette i gang basal hjerte-lunge-redning.

Dette består i å utføre brystkompresjoner og innblåsinger (munn-til-munn-metoden). Gjeldende retningslinjer for basal HLR for voksne ble publisert i 2010 ved Norsk Resuscitasjonsråd (se figur 1).

HLR steg for steg

  1. Sjekk om pasienten reagerer på tilrop og forsiktig risting.
  2. Hvis pasienten ikke reagerer: Tilkall hjelp.
  3. Snu pasienten på ryggen og åpne luftveiene (bøy hodet bakover, og løft haka fram). Sjekk om pasienten puster normalt (se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder). Legg pasienten i sideleie bare hvis pusten fortsatt er normal etter ett minutt. Fortsett nøye observasjon av pusten.
  4. Hvis pasienten ikke puster normalt eller slutter å puste normalt: Ring 113 og skaff hjelp. Hvis mulig, få noen andre til å ringe 113 og å hente en hjertestarter (hvis tilgjengelig).
  5. Start HLR med 30 brystkompresjoner fulgt av to innblåsninger (30:2). Brystkompresjonene bør være 5-6 cm dype med en takt på 100 i minuttet. Hver innblåsning skal ta ca. ett sekund og avsluttes straks brystkassen hever seg.
  6. Fortsett til hjelpen kommer.

Se også frie luftveier.

Er det fremmedlegemer som blokkerer luftveien kan Heimlichs manøver brukes dersom pasienten er våken. Hvis pasienten puster og har god puls, legges personen i stabilt sideleie såfremt det ikke dreier seg om skadeårsaker hvor rygg- eller nakkeskade er sannsynlig. Hos bevisstløse som har vært utsatt for ulykke er fare for skade av hals og rygg alltid til stede, de må derfor ikke flyttes av andre enn ambulansepersonell eller andre kompetente personer uten at det er tvingende nødvendig. Transport av slike personer med annet enn ambulanse/helikopter bør ikke foretas.

Basal HLR for barn

Det er egne retningslinjer for HLR til barn (se figur 2). Hos barn er det som oftest mangel på oksygen som er årsaken til hjertestans. Derfor starter man med 5 innblåsninger, før man gir brystkompresjoner og man holder på med HLR i 1 min før man eventuelt må gå fra barnet og tilkalle hjelp hvis man er alene. Forholdet mellom brystkompresjoner og innblåsninger hos barn skal være som hos voksne, 30:2.

Hensikt med HLR

Hensikten med basal hjerte-lunge-redning er å opprettholde en viss oksygentilførsel til hjernen og andre viktige organer i en begrenset tidsperiode. Pasienter med hjertestans har best mulighet for å overleve uten hjerneskade hvis korrekt hjerte-lunge-redning startes i løpet av de første par minuttene. Det er derfor viktig at flest mulig behersker teknikken slik at korrekt behandling starter på stedet (det vil si før ambulanse kan komme til). Hvis det går mer enn 4-5 minutter etter hjertestans uten at noen har gjort forsøk på å gi basal hjerte-lunge-redning, synker sjansen for å overleve uten hjerneskade betydelig.

Bruk av Hjertestarter (defibrillering)

Årsakene til hjertestans hos voksne kan være mangel på oksygen, men oftere er den utløsende årsaken knyttet til hjertets funksjon. I disse tilfellene er det viktig å identifisere tilstander som kan ha nytte av defibrillering, for eksempel ventrikkelflimmer. Tidlig defibrillering etter hjertestans øker overlevelsen, men strømstøt har ingen effekt hvis hjertet står helt stille (se asystoli).

I Norge er det plassert ut enkle defibrillatorer, også kalt hjertestartere flere steder. Slike defibrillatorer kan betjenes av opplærte personer uten spesiell medisinsk kompetanse, og representerer et mellomledd mellom basal og avansert behandling (se AHLR).

Hjertestarterne analyserer automatisk de elektriske signalene fra hjertet og gir støt hvis analysen tilsier det. Basal hjerte-lunge-redning som utføres sammen med defibrillering kalles DHLR (se figur 3). Avansert hjerte-lunge-redning gis av helsepersonell og omfatter bruk av defibrillator, medisiner og andre avanserte medisinske tiltak.

2) Stanse blødninger

Hos personer som puster og har puls ser man etter tegn til ytre blødninger eller brudd. Større blødninger forsøkes om mulig stoppet med stramme bandasjer eller direkte trykk over det blødende stedet. Avklemming (trykk med fingre/hånd) av pulsåren nærmere hjertet enn det blødende stedet kan også være en nødløsning. Indre blødninger kan ikke behandles i førstehjelpssituasjoner. Se også hypovolemi

3) Stabilisere brudd, forbinde sår og lindre ubehag

Våkne personer som kan bevege hode, armer og ben fritt uten smerte har sjelden brudd. Ved bruddskader i arm eller ben skal man prøve å bandasjere eller spjelke slik at bruddet ikke vinkles eller benendene ikke gnisser mot hverandre når kroppen beveger seg.Har man bandasjemateriell tilgjengelig, tildekkes eventuelle åpne sår med rene bandasjer eller kompresser.

Hos våkne personer med tilfredsstillende puls undersøker man omfanget av skaden ved å spørre etter smerter og deres lokalisasjon. Hvis personen fritt kan røre armer og ben, vil det sjelden være brudd i dem. Ved trafikk- og fallulykker foreligger det alltid fare for rygg- og nakkeskader. Flytting av slike personer før ambulansepersonell eller lege er kommet til stedet, skal derfor ikke skje uten at det er absolutt nødvendig. Hvis personen spontant beveger både hode, armer og ben, er sannsynligheten for alvorlig rygg- eller nakkeskade imidlertid liten.

Det er alltid viktig å berolige og trøste pasienten så vidt mulig.

4) Andre førstehjelpstiltak

Det er viktig å unngå nedkjøling. Etter en orienterende undersøkelse (og eventuell behandling) bør personen tildekkes med klær eller tepper mens man venter på ambulansetransport. Pasientens tilstand kan forandre seg raskt. Forlat ikke vedkommende med mindre det er nødvendig for å varsle om ulykken eller be om hjelp.

Førstehjelp ved forskjellige sykdommer og skader beskrives i egne artikler under den enkelte sykdommen eller skaden.

Ved mistanke om forgiftning kan Giftinformasjonen kontaktes.

Videre lesning

Forfattere av denne artikkelen

Det er gjort 19 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Anestesiologi og akuttmedisin

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.