fôrvalurt

Plantene blir mellom 50 og 200 centimeter høye. Stenglene og blader har svært stive hår. I motsetning til valurt har ikke fôrvalurt breie vingekanter som går ut på bladstilkene. Bladene er ovale med avrunda, nesten hjerteforma nedre del. Blomstene er klokkeforma med griffel som stikker ut av krona. Blomsterfargen er blå, men unge blomster kan være rosa. Lysere til rent hvite blomster forekommer også. Det sammenvokste begeret er delt i fem korte, eggforma fliker. Fruktene er delt i fire matte, rynkete smånøtter.

Fôrvalurt finnes i Norge på sterkt kulturpåvirka mark; gamle enger og gressmark, åkerkanter, veikanter og annen skrotemark. Fôrvalurt kan danne tette bestander og kan på noen steder fortrenge opprinnelige arter.

Arten hadde trolig sin opprinnelige utbredelse fra nordøstre Tyrkia til nordvestre og nordlige Iran. På grunn av dyrking til forskjellig bruk finnes arten nå også i Nord-Amerika og store deler av Europa.

Fôrvalurt har vært dyrka til dyrefôr i Norge fra tidlig 1800-tall. Etter at denne bruken stort sett er slutt, har arten fått et svært oppsving i dyrking som prydplante i hager i seinere tid. Fôrvalurt er funnet forvilla i alle fylker, men langt de fleste funnene er fra lavlandet i Sørøst-Norge. Flest funn ellers er i kyst og fjordstrøk til Trondheimsfjorden, men det er ikke mange funn på Vestlandet mellom Bergen og Stad. Lenger nord er det flest funn nord i Nordland og i Troms. Arten vurderes i Fremmedartslista 2018 til kategori «Høy risiko – HI» på grunn av kraftig spredningspotensialet selv om den økologiske effekten vurderes som moderat.

• rubladfamilien
• valurtslekta

• Fremmedartsbasen 2018: fôrvalurt