fôrnepe
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Fôrnepe er en rotvekst som brukes til dyrefôr. Den samme veksten kan også brukes som mat, men da høstes den noe tidligere, og valget av kultivarer (sorter) kan også være forskjellig. I andre deler av verden er nepe først og fremst en matvekst.

Faktaboks

Også kjent som
turnips

Fôr til dyrene

I Norge, og særlig på 1900-tallet, ble nepe dyrket som fôr for å gi høy avling og mye mat til dyrene. Det ble dyrket storvokste kultivarer som ga stor avling på kort tid. Det er i prinsippet ingen forskjell mellom nepe brukt til dyrefôr og neper brukt som mat for mennesker.

Fôrnepe kan også dyrkes som grønnfôr. Da er man ute etter å få mest mulig blad. Denne bladmassen anvendes som beite, kjøres inn til dyrene fra jordet (null-beite), eller konserveres gjennom ensilering. Fôrnepe brukt på denne måten omtales ofte som "silonepe", men også som "mainepe" (grunnet den korte tiden fra såing i mai til høsting i juni/juli). Mainepe markedsføres i dag også som mat-nepe, ofte med en unik kvalitet og med sorter som er helt hvite og gode i smak, som sortene 'Snowball' eller "Kvit mainepe".

Ingen biologisk forskjell

Forskjellen mellom fôrnepe og nepe til mat er mindre biologisk enn agronomisk. Brukt som mat høstes plantene gjerne 6–8 uker etter såing mens fôrnepe høstes noe senere. Formen på selve rotfruktene kan variere, fra langstrakte til runde, men dette er mest avhengig av sort. Fargen kan variere fra hvit til rødlig, dette også avhengig av sort. Uavhengig av bruksområde velges sorter med glatte røtter som gjør at mindre jord henger seg på ved høsting. Andre kvaliteter som er viktige er smak, farge, form og antall vekstdøgn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg