tradisjonelt mål for energien i fôr, forkortet f.e. eller f.f.e (fetingsfôrenhet). Fôrenheten er basert på nettoenergien av 1 kg bygg med 86 % tørrstoff. Nettoenergien brukes for alle dyrearter bortsett fra fjærfe, pelsdyr og fisk, hvor fôrets innhold av omsettelig energi (OE) oppgis.
Fra 1993 benytter Norge et nytt energivurderingssystem for drøvtyggere. Energiinnholdet i fôr til storfe oppgis nå i form av FEm, fôrenheter til melkeproduksjon. En melkefôrenhet defineres som 6900 kilojoule nettoenergi til laktasjon. Systemet er også tilpasset oppdrett og kjøttproduksjon på storfe.
Energiinnholdet i fôr til svin oppgis fra 1996 som FEg, fôrenheter til gris. Det er ikke svært forskjellig fra den gamle fôrenheten, men for biprodukt og andre fiberrike fôrslag vil det bli en viss forskjell.
Proteininnholdet måles for de fleste dyrearter som gram råprotein per kilogram fôr. For drøvtyggere er det et nytt proteinvurderingssystem fra 1993, som baserer seg på mengde aminosyrer absorbert i tarmen (AAT) og proteinbalansen i vomma (PBV).
Mineraler og vitaminer angis normalt som ppm eller som gram eller milligram per kilogram fôr.