(av oldgresk ethnos 'folkegruppe' og oldfransk centre 'senter/midtpunkt'), perspektiv eller holdning der andres samfunn, kultur, verdier, normer eller praksiser vurderes og måles ut fra de kulturelle forståelsesrammene som preger ens eget samfunn.
Etnosentrisme medfører gjerne en forherligelse av eget samfunn. Ved å innta et etnosentrisk perspektiv setter en sin egen gruppe i sentrum, og gjør denne til målestokk for verdens samfunnsmessige og kulturelle forskjeller. Dette medfører at andre samfunn fremstår som ufullstendige og mindreverdige refleksjoner av ens eget.
Etnosentrisme blir ofte omtalt som motstykket til kulturrelativisme, som går ut på at kulturer ikke kan rangeres, men må forstås ut fra sine egne premisser.
Begrepet 'etnosentrisme' ble først brukt av den Amerikanske sosiologen William Sumner (1840-1910) i boken "Folkways: a study of the sociological importance of usages, manners, customs, mores and morals" (1907). Etnosentrisme har siden blitt et viktig begrep innen antropologien. Forskere som bl.a F. Boas, B. Malinowski, og norske Fredrik Barth har understreket viktigheten av å overkomme etnosentrisme for å kunne forstå fremmede samfunn og kulturer. I det henseende er antropologisk feltarbeid ansett som en viktig fremgangsmåte.
Videre lesning
Eriksen, T.H. (1993) "Små steder - store spørsmål: innføring i sosialantropologi", Oslo: Universitetsforlaget.
Barth, F. (1991) "Andres liv og vårt eget ", Oslo: Universitetsforlaget.