En etnisk gruppe er en gruppe som innenfor et større samfunn selv betrakter seg som en gruppe i forholdet til andre, og som også blir identifisert som en egen folkegruppe av andre.

Etnisitet viser altså ikke til objektive kulturforskjeller, men er sosialt og kulturelt definert. Grunnlaget for etnisk kategorisering er det som oppfattes som medlemmenes mest grunnleggende og allmenne identitet: opprinnelse og kulturell bakgrunn.

Etnisk identitet kan komme til uttrykk på ulike måter: i språk, dialekt, særegne kulturtradisjoner og skikker, klesdrakt, næringsvei eller levevis. I lagdelte samfunn kan etniske grupper samtidig danne sosiale sjikt – som for eksempel mange kastegrupper i India, svarte og hvite i USA og svarte, «fargede» og hvite i Sør-Afrika.

Etnisitet som del av identiteten

Demonstranter
I de senere årene har det funnet sted en klar markering av egen identitet blant etniske grupper i mange land, blant annet i den amerikanske urbefolkningen. Det foregår målbevisst politisk aktivitet blant urfolk over store deler av Amerika, gjerne hånd i hånd med en revitalisering av religion, tradisjoner, språk og kultur.
Av .

Et vesentlig trekk ved etniske grupper er at etnisiteten har stor gjennomslagskraft. Den gir en overordnet identitet som har betydning i samhandlingen med andre. Det gjelder også i ellers nøytrale sammenhenger, som for eksempel i arbeidssituasjonen.

Etnisiteten virker inn på personers handlemåter i forholdet til andre, i den forstand at de vil tilpasse seg til forventningene som de andre tenkes å ha. Etnisitet har derfor mye til felles med andre overordnede identitetskategorier som kjønn og til dels rang. Etnisitet kan dermed danne grunnlag for diskriminering.

Likevel vil personer tilhørende en etnisk gruppe i de fleste tilfeller og situasjoner også selv markere sin egenart, og ikke ønske noen identifisering med andre etniske grupper.

I de senere årene har det funnet sted en klar markering av egen identitet blant etniske grupper i mange land, og en sterk motstand mot assimilasjon og utslettelse av egen kultur. Eksempelvis kan nevnes samer i de nordiske land og den amerikanske urbefolkningen i mange land i Amerika.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Barth, Fredrik (1969). Ethnic Groups and Boundaries. The Social Organization of Cultural Difference.
  • Hylland Eriksen, Thomas (2004). Røtter og føtter: Identitet i en omskiftelig verden.
  • Hylland Eriksen, Thomas (2010). Ethnicity and Nationalism. Anthropological Perspectives.

Kommentarer (9)

skrev Siv Birgitta Systad

Hei! Jeg leste nettopp artikkelen deres om etnisitet i forbindelse med research, og reagerer på avsnittet om "Etnisitet en del av identiteten". Her synes jeg man vinkler etnisitet på en begrensende og til dels negativ måte som jeg ikke synes hører hjemme i et leksikon. Dere skriver: "Etnisiteten setter også begrensninger for hva slags handlemåter som den enkelte kan velge i sitt samvær med andre, siden andre mennesker forventer visse ting når etnisiteten til noen er kjent." Min kommentar: Selv om man har en etnisitet er det veldig varierende hvor innsnevrende denne er med tanke på egne handlemåter og andres forventninger. Å være etnisk norsk er vel et godt eksempel på det. Man må vel heller ikke handle ut i fra andres oppfatning av hva ens egen etnisitet innebærer. Og hvem er "andre mennesker"? Personer fra ens egen etniske bakgrunn eller personer fra andre etniske bakgrunner? Jeg reagerer også på ordlyden i det siste avsnittet, hvor dere skriver: "Likevel vil medlemmer av en etnisk gruppe i de fleste tilfeller og situasjoner også selv markere sin egenart, og ikke ønske noen identifisering med andre etniske grupper, selv om de motsetter seg alle tiltak som stempler dem selv eller deres kultur som mindreverdig." Min kommentar: Ved å bruke ordene "likevel" og "selv om""... de motsetter seg alle tiltak som stempler dem selv eller deres kultur som mindreverdig" skapes det et inntrykk av at det er noe negativt ved å markere sin egenart og motsette seg stempler som mindreverdig. Mener man her at de har grunn til å oppfattes som mindreverdige fordi de holder på sin etnisitet? Jeg vet ikke hva som er utgangspunktet for disse to avsnittene med tanke på kilder, men jeg synes de har karakter av å være forfatterens egne meninger om etniske problemstillinger, og dermed ikke hva jeg forbinder med en tekst i et leksikon. Disse kommentarene skriver jeg med meg som privatperson som avsender, og jeg har ikke tenkt til å bruke denne artikkelen fra Store norske leksikon som kilde i arbeidet mitt. Vennlig hilsen Siv Birgitta Systad

svarte Jon Schackt

Hei, Ja, det var i hvert fall noen uklarheter i denne artikkelen. Jeg har forsøkt å rette på det. Vennlig hilsen Jon Schackt

skrev Jostein Røstbø

Teksten «etnisk gruppe» er etter mi meining forvirrande. Ein kan også hevda at han formidlar rasistiske førestellingar. Det er nok rett at omgrepet «etnisk gruppe» ofte byggjer på ei førestelling om felles avstamming, altså «blodsbånd». Samemanntalet har som kjent eit krav om avstamming.

Men eg vil som nordmann i n-te generasjon protestera på det skarpaste mot å bli tillagt ein norsk «etnisitet». Gener og blod har ingenting å seia for meg. Eg trur ikkje på det. Derimot er eg norsk av nasjonalitet, fordi eg har budd lenge i dette landet og blitt knytta meir til det enn noko anna land.

Eg aksepterer og respekterer at ein same kjenner seg samisk, men er usamd om han påstår at gener har noko å seia her. Ein norsk same vil samtidig vera norsk av nasjonalitet. Han er same av etnisitet og norsk av nasjonalitet. Det går fint.

Ein pakistaner som buset seg i Noreg er pakistansk av nasjonalitet. Han kan samtidig høyra til ei etnisk gruppe i Pakistan, gjerne ei gruppe som også finst i andre land.

Når han har budd ei tid i Noreg kjenner han seg vonleg også knytt til dette landet. Han får ein delt nasjonalitet, han blir norsk-pakistanar. Og det er heilt greitt. Kanskje føler han seg til og med mest norsk. Det er også heilt greitt.

Men han blir ikkje «etnisk norsk».

Statsborgarskapen er i forhold til nasjonalitet ein formalitet. Å vera norsk av nasjonalitet betyr å vera knytt til nasjonen Noreg, anten ein har statsborgarskap eller ikkje.

skrev Jostein Røstbø

Retting:
Kommentaren var mest til artikkelen «etnisk norsk».

Bh Jostein Røstbø

svarte Jon Schackt

Hei,
Det finnes avgjort noen ulike oppfatninger omkring betydningen av begreper som "etnisk gruppe", "etnisitet" o.l. I sosialantropologi og moderne samfunnsvitenskap viser imidlertid disse begrepene til en type sosialt forankrete identiteter. Det betyr at en person vil kunne beskrives som tilhørende gruppe X, hvis han eller hun oppfatter seg seg som tilhørende denne gruppen, og at denne tilhørigheten stort sett anerkjennes i vedkommedes sosiale miljø (inklusive blant andre som oppfatter seg som tilhørende X). Slik identifisering impliserer ofte en formodning om felles avstamning, men kulturell kompetanse kan ofte bety like mye i praksis. Etnisk identifisering kan endre seg over tid, og mellom generasjoner (men selvsagt ikke nødvendigvis). Jeg regner meg for eksempel (og blir regnet, så vidt jeg vet) som helt og holdent "norsk", selv om jeg også har et sett med oldeforeldre som var innvandrere. For noen kan en gjenoppdagelse av slike røtter lede til en reorientering av egen identitet. Håper dette er oppklarende for hva som står i de to artiklene "etnisk gruppe" og "etnisk norsk".
Beste hilsen
Jon Schackt

svarte Jostein Røstbø

Eg takkar for svaret, men er ikkje heilt nøgd. Hovudpoenget mitt er at eg ikkje anerkjenner omgrepet «etnisk norsk», fordi eg ikkje opplever meg som medlem av ei etnisk norsk gruppe og ei slik gruppe finst heller ikkje. Eg registrerer at omgrepet har kome inn i daglegtalen, bl.a. i media. Sameleis blir t.d. pakistanarar eller afghanarar i Noreg ofte omtala som ein etnisk minoritet. Det er også feil. Eg meiner omgrepet nasjonalitet og nasjonal bakgrunn er det rette for å namngje desse identitatane. Er ein norsk-pakistansk så har ein ein blanda nasjonal bakgrunn. Pakistanarar kan også ha ein etnisk bakgrunn, t.d. pashtunar eller hazarar. Desse etnisitetane blir ofte oversett i media sjølv om dei somme tider spelar ei stor rolle.

Beste helsing Jostein Røstbø

svarte Andreas Tjernshaugen

Hei, la meg bare fra redaksjonens side legge til at artikkelen «etnisk norsk» jo starter med å si at dette er et omstridt begrep. Den forklarer at begrepet mangler en avklart definisjon og den forklarer hvorfor det er kontroversielt. Vi tror det kan være nyttig å tilby forklaringer også på begreper som er problematiske eller uklare når disse er mye brukt i offentligheten.

skrev Jon Schackt

Hvis det finnes mennesker som identifiserer seg som etnisk norske og andre som ser dem nettopp som det, vel så finnes altså denne identiteten. At det også er mange som ikke gjør det (inklusive deg) rokker ikke ved det, så vidt jeg kan se.
mvh Jon Schackt

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg