Etisk rasjonalisme er også navn for en posisjon i etikk og moralfilosofi der en tenker at en bør leve et moralsk eller etisk godt liv, og at man kan begrunne dette standpunktet gjennom å appellere til uavhengige rasjonelle standarder for handling. Ifølge slike rasjonalister er svaret på spørsmålet «Hvorfor skal jeg være moralsk eller etisk god?» at det er det moralske eller etisk gode livet du har mest grunn til å leve. Det er imidlertid flere filosofer som er enige med rasjonalistene om dette, uten at de dermed kan regnes som etiske rasjonalister.
Det som skiller etiske rasjonalister fra andre, er at de mener at de kan begrunne dette svaret ved å vise til uavhengige standarder for praktisk rasjonalitet. Ifølge rasjonalistene kan vi forstå og vite hva som er et rasjonelt handlingsvalg – og dermed hvilket liv det er rasjonelt å leve – uavhengig av tanker om hva som er rett og galt. Deres strategi for å svare på spørsmålet om hvorfor en skal være god, er derfor å ta i bruk disse standardene for rasjonelle handlingsvalg og vise at de peker ut det moralske liv som det mest rasjonelle.
Det som gjør at en har grunn til å være moralsk og etisk god, er altså at dette livet lar seg begrunne ved å appellere til hva som er praktisk rasjonelt. På den måten er det praktisk rasjonalitet som gir grunnlaget for moralen, ifølge en etisk rasjonalist. Historisk utgjør Platon og Kant eksempler på slike etiske rasjonalister. En finner også nyere forsvar av en slik posisjon hos filosofene Christine Korsgaard (født 1952), David Velleman (født 1952) og David Gauthier (født 1932).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.