eroter

Uttale
erˈoter
Etymologi
av gr., plur. av eros, 'kjærlighet'

i ikonografisk betydning helt eller delvis synonymt med amoriner eller cupidoer.

I sengresk og romersk kunst er de fremstilt som guder i barneskikkelse, med vinger og med pilen og buen som alminneligste attributter. I billedkunsten fra renessansen og utover har de sin fortsettelse i de såkalte putti eller genier. Se også Eros (guddom).