Erminer var en en oldtysk stammegruppe. Erminernes kjernestammer var sveber og saksere, som i oldtiden bredte seg fra Holstein sør-, øst- og vestover, og hermundurer i Thüringen. Ennå på Karl den stores tid dyrket sakserne erminer-guden Er. Som politisk fraksjon hadde erminerne allerede ved begynnelsen av vår tidsregning opphørt å spille noen rolle.
Faktaboks
- Uttale
- ermˈiner
- Etymologi
- av gammelhøytysk irminsul ‘stor søyle’, det vil si «de store»
- Også kjent som
-
ermioner, mindre riktig herminoner
Erminernes symbolske figur Ermin sees i sagn fra begynnelsen av vår tidsregning som en sønn av urmennesket Mannus og bror til Istve og Ingve, stamfedre for henholdsvis frankere, angler og nordboere. Han synes identisk eller sammenblandet med erminernes hovedgud Er, som ble dyrket ved irminsøyler.
Navnet erminer er i slekt med gotisk Ęrmanarik og norrønt Jǫrmunrekr. Navnet forekommer også i stedsnavn, for eksempel nederlandsk Ermelo.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.