Episykel er et hjelpemiddel for å beskrive sammensatte periodiske bevegelser. Episykler ble benyttet av Ptolemaios og senere i antikken og middelalderen frem til Johannes Keplers tid for å forklare variasjonene i Månens og planetenes bevegelser. Episykler ble oppfunnet av Apollonius rundt år 200 fvt.
Ifølge Ptolemaios' verdenssystem bevegde planetene seg langs en omløpsbane kalt deferenten rundt Jorden (se illustrasjon). Samtidig bevegde de seg med jevn fart i små sirkler, kalt episykler, langs deferenten. Ved å variere diameter og omløpstid kunne man forklare planetenes sløyfeformede baner sett fra Jorden.
For å gjøre rede for noen av uregelmessighetene i bevegelsene, fant Ptolemaios det nødvendig å anta at både episykel og deferent var eksentriske sirkler. Senere, da kunnskapen om planetenes bevegelse ble mer nøyaktig, føyde araberne episykel på episykel inntil systemet ble svært komplisert.
I dag er ikke episyklene lenger nødvendige for å beskrive himmellegemenes baner ettersom vi vet at planetene og andre himmellegemer beveger seg rundt Solen, ikke rundt Jorden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.