Fra Assyria-Babylonia foreligger titusenvis av kileskrifter, hvorav bare en mindre del er offentliggjort. Her er alle typer; de enkleste små leirtavler med innprikkede store hull for å angi tallet på storfe og små hull for å angi tallet på småfe. Noen av de eldste skriver seg fra Uruk i det gamle Sumer, hvor både skrift av billedkarakter og 10-tallsystem er oppstått på et meget tidlig tidspunkt. Store arkiver skriver seg fra Ninive, Nimrud, Nippur, Nuzi, Mari og andre steder, og pågående utgravninger bringer fortsatt nytt for dagen. De offentlige arkiver gir utvidet kunnskap om For-Orientens historie. Fra Ras Shamra i Syria er det siden 1929 kommet hundrevis av mytologiske og historiske tekster, skrevet på tavler med en alfabetisk kileskrift, fra ca. 1300 f.Kr. (se Ugarit). Siden 1964 er det gravd frem tusenvis av kileskrifttavler fra Ebla i Syria (ca. 2500–2250 f.Kr.), det nåværende Tall Mardikh. De er dels på eblaittisk, en semittisk dialekt, dels på sumerisk. Kjent er Mesja-steinen fra Moab (800-tallet f.Kr.), og fra Juda Siloah-innskriften i vanntunnelen under Jerusalem (ca. 700 f.Kr.), og Lakisj-ostraka fra ca. 600 f.Kr., umiddelbart før babylonerne nådde Jerusalem.