energiforsyning

energiforsyning, tilgang på energi for menneskelig aktivitet, kun tilgang som tilrettelegges for bruk regnes som forsyning. Energiforsyning er basert på aktiv utnyttelse av energiresurser, hvorav de viktigste er trevirke, torv, kull, olje, gass, vannfallsenergi, vind og fisjonsenergi (kjernekraft).

Noen energiresurser kan nyttes uten nevneverdig omforming, mens andre krever omforming til nyttbar energi, for eksempel fisjonsenergi som blir omformet til damp eller varmt vann og eventuelt deretter til elektrisk energi ved hjelp av en turbin og en generator. Den tekniske prosessen til nyttbar energi kan være en serie av omforminger, for eksempel vannfallsenergi fra trykk i vannsøylen - støt på turbinskovler - vridningsmoment på turbinaksel for rotasjon av polhjul i den elektriske generatoren - gjennom det magnetiske felt til indusert spenning og elektrisk strøm i ankervindingene - gjennom ledningsanlegg og transformatorer for heving av spenning til overføring og senking av spenning som passer til sluttbruker. Hos forbruker skjer tilsvarende omforming frem til nyttiggjort energi og ferdig produkt. Til slutt ender alle energiformer opp i varme som tilføres omgivelsene. Uten aktive menneskelige inngrep ville vannfallsenergien omformes til varme i vannfallene og tilbakeføres direkte til omgivelsene. Energi forsvinner ikke, den tar bare andre former.

Man kan snakke om kvalitet av energi i betydningen anvendelighet for bestemte eller ulike formål. Med forbruk av energi menes den trinnvise omforming av en energiresurs eller en energivare i enhver prosess, også hos sluttbrukeren. Eksempelvis forbrukes kull til å lage koks, vannfallsenergi til å lage elektrisk energi, bensin til å lage mekanisk energi i en eksplosjonsmotor, ved til å lage varme osv.

energibehov

energiforbruk

økonomisering