fellesbetegnelse på materialer som er energirike og hvor energi frigjøres gjennom en kjemisk reaksjon. Energien er bundet i bindingene mellom atomene i stoffet, men energi er også lagret som kjemisk, magnetisk og elektrostatisk orden, gittersvingninger osv. Det er formelt sett ingen skarp grense mellom energibærer og energilagringsmaterialer.
Et eksempel på en enkel energibærer er hydrogengass som reagerer med oksygengass i en spontan prosess:
2H2(g) + O2(g) → 2H2O(l) ΔH = -571,6 kJ/mol ved 25 oC
I reaksjonen brytes bindingene mellom H-atomene og O-atomene, og det krever energi. Det dannes så sterkere bindinger mellom H-atomene og O-atomene i vannmolekylene og da frigjøres energi.
Rene metaller er også energibærere som kan frigjøre store mengder energi ved oksidasjon. De mest alminnelige energibærere er hydrokarboner, der energi er lagret i karbon-karbon- og karbon-hydrogen-bindinger. Ved forbrenning i et oljefyringsanlegg eller i en bilmotor frigjøres energien ved reaksjon med oksygen under dannelse av vann og karbondioksid. I oljefyringsanlegget frigjøres energien som varme – fysikk mens i bilmotoren overføres noe av energien til arbeid – fysikk.