energiakkumulering

energiakkumulering, lagring av energi for senere bruk ved mekaniske, termiske og elektriske metoder.

Mekanisk energiakkumulering

Viktigst er lagring av store vannmasser i reguleringsmagasin for utjevning av vannføringen til vannkraftverk. Pumpekraftverk arbeider med kombinert pumpe/turbin for utjevning av døgnvariasjoner i energiforbruket. Trykkluft, magasinert i trykkfaste beholdere eller i utsprengte fjellrom, brukes for drift av gassturbiner for topplast. Fjærsystemer, roterende masser o.l. brukes for akkumulering av mindre energimengder.

Termisk energiakkumulering

Lagring av store varmemengder i dampakkumulatorer eller varmtvannsakkumulatorer brukes i varmeforbrukende industri, kraftvarmeverk og fjernvarmeverk. Utnyttelse av solenergi for husoppvarming og varmtvannsberedning har aktualisert termisk energiakkumulering. Det benyttes store, meget godt isolerte varmtvannstanker, og man eksperimenterer med saltsmelter med stor smeltevarme og tilstrekkelig lavt smeltepunkt.

Elektrisk energiakkumulering

Elektrisk energiakkumulering skjer i akkumulatorer eller akkumulatorbatterier. Det er gjort betydelige fremskritt mot lettere og mer effektive akkumulatorer. Ikke minst bestrebelsene på å utvikle bedre batterier for elektriske biler har satt fart på utviklingen.

Kjemisk energiakkumulering

Skjer hovedsakelig ved elektrokjemiske prosesser, ved oppladning av akkumulaturbatterier eller ved dannelse av energirike kjemiske forbindelser eller grunnstoffer, særlig hydrogengass.