erfaringslære, erfaringsfilosofi; læren om at alle påstander om virkeligheten skal ha sitt grunnlag i erfaringen og at den er vår eneste kunnskapskilde. Motsatt: rasjonalisme. Hvis erfaringen tenkes utelukkende som sansing, kalles empirismen for sensualisme.
Representanter for empirismen finnes i antikken, f.eks. stoikerne, og i middelalderen, f.eks. William Ockham. Roger Bacon regnes ofte som grunnleggeren av den moderne empirisme. Empirismen som filosofisk retning er fremfor alt knyttet til de britiske empirister på 1600- og 1700-tallet, først og fremst John Locke, George Berkeley og David Hume. Andre typiske representanter er John Stuart Mill og Ernst Mach. Se for øvrig logisk empirisme, positivisme.