Emigrant, utvandrer, er en person som flytter fra et land for å bosette seg i utlandet.
En person som flytter over landegrensene er på samme tid både emigrant (sett fra opprinnelseslandet) og en immigrant/innvandrer (sett fra destinasjonslandet). Migrant brukes som en fellesbetegnelse.
Emigrant har tidligere særlig betegnet politiske og religiøse flyktninger som gjennom tidene har måttet forlate sine hjemland. Man finner emigranter både i oldtiden og i middelalderen. En større rolle spiller de først under kampen mellom protestantismen og katolisismen på 1500- og 1600-tallet. Særlig viktig er utvandringen av nederlendere til England på 1500-tallet, puritanernes utvandring til Amerika på 1600-tallet og de franske hugenotters utvandring til Nederland, England og Preussen etter opphevelsen av det nantiske edikt (1685).
Mislykkede liberale og nasjonale revolusjoner på 1800-tallet førte til at tyske, italienske, polske og ungarske emigranter slo seg ned i Sveits, Belgia, London og Paris. Under Napoleon 3 og etter Pariskommunen var det også tallrike franske emigranter. Fra rundt 1870 var revolusjonære russiske emigranter den største gruppen. Gjennom størsteparten av 1800-tallet utgjorde emigrantene et forholdsvis lite antall aktive politikere.
Ordet har også vært brukt om europeiske utvandrere til oversjøiske land.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.