Embryo-overføring er overføring av befruktede egg fra ett hunndyr til et annet. Metoden spiller en stor rolle i avl av husdyr, særlig i storfeavlen.

Fremgangsmåte

Ved behandling med hormoner kan man fremkalle modning og løsning av langt flere egg fra eggstokken enn det som er normalt for den relevante dyrearten. Ved kunstig sædoverføring blir alle, eller de aller fleste eggene befruktet.

Embryo kan så oppsamles utenfor organismen, enten ved kirurgiske inngrep, eller slik det nå er vanlig, ved spyling av livmoren og oppsamling av spylevæsken. Etter mikroskopisk kontroll av at embryo er tilsynelatende normalt, kan hvert embryo overføres til en egen fostermor som må være i nøyaktig det samme stadium i brunstsyklus som det dyret som leverer eggene. Også dette besørges ved forutgående hormonbehandling.

En viss prosentdel av de overførte embryoene vil deretter utvikle seg normalt og fødes til normal tid. På den måten kan ett enkelt mordyr gi opphav til avkom i hundrevis, mens det normalt bare ville frembringe noen få. Metoden anvendes særlig for å utnytte arveegenskapene hos spesielt verdifulle hunndyr.

Genetisk modifisering

Embryo-overføringsmetoden har også åpnet muligheter for manipulering med den befruktede eggcellen før den overføres til fostermor. Blant annet kan man i dette stadiet tilføre embryo nye gener. Videre kan man ved deling av embryo frembringe eneggede tvillinger, og ved fusjon av deler av befruktede eggceller fra to arter kan man lage såkalt kimære. Dette er gjort blant annet på sau og geit.

På dette tidlige utviklingstrinnet kan noe av arvemassen fjernes, slik at avkommet kun har arvemasse fra sin far eller sin mor. Også etter slike former for manipulasjon er det frembrakt levedyktig avkom av noen arter.

Historikk

Embryo-overføring på sau ble utviklet i 1950-årene i Storbritannia, men har fått størst betydning i storfeavlen. På storfe har metoden vært i kommersiell bruk siden 1974 og har etter hvert fått stor utbredelse i en rekke land.

I USA og Canada ligger det årlige antallet overføringer på cirka 200 000 (2002). I 1984 var antall overføringer i Europa cirka 50 000, men er siden steget til cirka 100 000 (2002).

Cirka 70 prosent av overføringene fører til drektighet når det benyttes ferske embryo, mens 50 prosent av overføringene fører til drektighet når det benyttes frosne embryo. Graden av suksess avhenger i stor grad av bondens evne til å finne brunsttidspunktet.

Metoder for dypfrysing av embryo med senere overføring til «fostermødre» ble utviklet i 1970-årene. Bruk av frossen embryo er spesielt viktig i eksportsammenheng, men også i forbindelse med bevaring av gamle raser med liten utbredelse.

I Norge ble den første kalven etter embryo-overføring født i 1985. GENO (tidligere Avlslaget for Norsk Rødt Fe) produserer embryo til det norske markedet, og eksporterer dypfrosne embryo på forespørsel.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg